Siberian husky (FCI #270), eller bare husky som mange kaller den, er en hunderase som opprinnelig stammer fra det nordøstre Sibir i Russland, men den har fått sin endelige utforming i Nord-Amerika. Den tilhører gruppen av nordiske sledehunder og er en spisshund. Hjemlandet for rasestandarden er USA.

Innhold

1 Opprinnelse og alder
2 Utseende, anatomi og fysikk
- 2.1 Seppälä husky
3 Bruksområde
4 Lynne og væremåte
5 Annet
6 Se også
7 Eksterne lenker

[rediger] Opprinnelse og alder

Man har antatt at den sibirske huskyen nedstammer fra ulv og asiatiske spisshunder. Det sies at den opprinnelig ble avlet fram av tsjuktsjistammen for bruk som trekkhund og gjeterhund for reinsdyr. Dessverre finnes det ingen dokumentasjon som fullt ut støtter denne teorien, som utmerket kan vise seg å være tett opp mot sannheten.

Dagens husky nedstammer fra nordamerikanske hunder. De første tsjuktsji-hundene ble importert til Alaska i 1908 for å delta i det 657 km lange sledehundløpet All Alaska Sweepstakes som gikk av stabelen året etter. I 1910 tok et siberian husky spann førsteplassen på rekordtid. I 1915, 1916 og 1917 vant normannen Leonhard Seppälä (1877–1967) dette løpet med sitt huskyspann, og det skal nevnes at dette ga navn til den såkalte seppälähuskyen (som ikke anerkjennes som egen rase).

Den første rasestandarden daterer seg til 1930 og den første raseklubben ble grunnlagt i 1938. Til Europa kom den først i 1950, der FCI anerkjente den i 1966. Man kan derfor trygt si at rasen er nordamerikansk, selv om de første hundene ble importert fra Russland.

[rediger] Utseende, anatomi og fysikk

Rasen er kjent for sin nyskjerrighet, her «Lobo» under fottur

Foto: John Erling Blad

Siberian husky er en av de hunderaser som påminner mest om ulv, men den er mye mindre. Kroppen er middels kompakt, langstrakt og har lange seige muskler. Brystkassen er dyp, men ikke alt for bred. Ryggen er rett, fast og middels lang. Hodet er middels stort, kileformet og har et spisst og middels langt snuteparti og tydelig markert stopp. Ørene er middels store, triangulære, høyt og tett ansatte, og stående. Lemmene har kraftig beinstamme og er muskuløse. Halen bæres forskjellig avhengig av om hunden er i arbeide eller ikke. Den bæres lett buet over ryggen når den ikke arbeider, mens den bæres omtrentlig rett bakover når den er i arbeid. En Sibirsk Husky som bærer halen i bue over ryggen når den arbeider som trekkhund, trekker som regel lite eller ingenting. Det hender også at hunden bærer halen rett ned når den arbeider som trekkhund. Dette er i enkelte hunders tilfelle et tegn på at hunden trekker tungt i lavere hastighet / skrittgange / langsom trav mens det i andre tilfeller kan være tegn på utmattethet eller at hunden av andre årsaker ikke trekker.

Pelsen er middels tett, lang, rett, relativt glatt (aldri stri) og naturlig fettet. Underullen er myk og varierer i tetthet med temperaturen. Alle farger, fra sort til helhvit er tillatt. En variasjon av tegninger er vanlig. Underull og dekkhår skal være tilstrekkelig fettet og av en slik kvalitet at de tåler streng kulde og uten problemer skal kunne svømme over vinteråpne elver og råk uten å bli våte inn til kroppen og samtidig tåle å være slik våte i relativt streng kulde.

Hannhundene blir gjerne 54–60 cm i skulderhøyde og veier som regel omkring 20–28 kg. Tispene blir gjerne 51–56 cm i skulderhøyde og veier som regel omkring 15–23 kg. Den er således den minste og letteste av de nordiske sledehundrasene.

[rediger] Seppälä husky

Legg merke til det markert lengre nesepartiet på disse Seppala huskyene

Foto: J. Jeffrey Bragg

Seppälähuskyen skiller seg fysisk fra vanlig sibirsk husky gjennom å ha mindre fargerike tegninger, lengre lemmer og en lengre kropp. Den er allikevel lettere bygd. Også ørene er gjerne noe lenger og stoppen noe mer markert.

[rediger] Bruksområde

Sibirsk husky er en utpreget brukshund, som spesielt egner seg som sledehund i kalde strøk. Den tåler imidlertid både kulde og varme godt, herunder også snø og regn. Rasen har også en rekke flotte egenskaper innen forskjellige former for hundesport, f.eks. som kløvhund. Huskyen er hurtig, arbeidsom og meget utholdende. Den blir gjerne også en meget habil og snill familiehund.

[rediger] Lynne og væremåte

Sibirsk husky er et typisk flokkdyr som trives best sammen med andre hunder eller en meget aktiv familie. Den er gjerne meget selvstendig og hårdfør og har utrolig stamina. Som selskapshund er den snill og sosial, og bryr seg sjelden om fremmede. Den er også svært sjelden aggressiv overfor andre hunder. Den har imidlertid gjerne et god porsjon jaktinstinkt, noe som kan føre til at den stikker etter både dyr og mennesker om den kommer løs. Jaktinstinktet blir gjerne forsterket i flokk med andre hunder.

Rasen trenger en tydelig leder og store mengder mosjon for å trives maksimalt. Den kan overvintre utendørs, men bør ha en stor og god hundegård og et lunt og tørt sted å ligge. Hunder som tilbringer mye tid ute steller pelsen sin selv og trenger normalt lite hjelp til dette fra mennesker, selv om det varierer. Hunder som fungerer mest som familiehunder vil normalt ha et større behov for menneskelig hjelp med pelsstellet, spesielt under røyteperiodene vår og høst.