Polarlomvi
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Polarlomvi | |
|---|---|
 Polarlomvi |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Uria lomvia |
| Norsk(e) navn: | Polarlomvi |
| Hører til: | Alker, alkefugler, vadefugler |
| Utbredelse: | Arktis |
| Habitat: | Marint, arktisk klima |
| Underarter: |
|
Polarlomvi (Uria lomvia) er en stor alkefugl som finnes i polarområdene i Atlanterhavet og Stillehavet, nord for 60° nord. Polarlomvi hekker først og fremst på Hopen, Bjørnøya, vestkysten av Spitsbergen og Storfjord- og Hinlopområdet, der det finnes omkring 850 000 hekkende par av denne arten.
Innhold |
[rediger] Beskrivelse
Polarlomvi har sort overside og hvit underside, og ligner på lomvi (Uria lomvia) av utseende, men skiller seg fra denne gjennom et kortere og kraftigere nebb, som dessuten har en hvit strek langs kanten av overnebbet. Flankene mangler også hvit vatring.
Polarlomvi er en tanke større enn lomvi. Den veier gjerne 0,7–1,2 kg og måler normalt 39–43 cm.
[rediger] Underarter
Polarlomvi har seks beskrevne underarter, der nominatformen befinner seg i Svalbardområdet.
- Uria lomvia affinis (utdødd)
- Uria lomvia arroides (blir vanligvis ikke anerkjent)
- Uria lomvia arra (stillehavspolarlomvi)
- Uria lomvia eleonorae
- Uria lomvia heckeri
- Uria lomvia lomvia (nominatform, også kalt atlantisk polarlomvi)
[rediger] Bestand
Nord i Atlanterhavet hekker den fra Øst-Canada via Grønland, Island, Bjørnøya, Finnmark (få), Svalbard, Frans Josefs land og til Novaja Semlja. Den er også utbredt på begge sider av Beringstredet (Russland og Alaska). Den sørligste bestanden av polarlomvi finnes på øyene sør for Kamtchatkahalvøya i Øst-Russland.
Atlanterhavsbestanden er estimert til 4,9–7,5 millioner par, der den øst-atlantiske bestanden er omkring tre ganger større enn den vest-atlantiske.
[rediger] Eksterne lenker
 |
Commons: Uria lomvia – bilder, video eller lyd |
