ebooksgratis.com

See also ebooksgratis.com: no banners, no cookies, totally FREE.

CLASSICISTRANIERI HOME PAGE - YOUTUBE CHANNEL
Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions
Pluto - Wikipedia

Pluto

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Se også Pluto (andre betydninger)
Bilde av Pluto-systemet tatt av Hubble-teleskopet
Bilde av Pluto-systemet tatt av Hubble-teleskopet
Pluto-systemet
Pluto-systemet
Flere Kuiper-objekter sammenlignet med Jorden
Flere Kuiper-objekter sammenlignet med Jorden

Pluto (småplanetnavn: 134340 Pluto) er en dvergplanet i vårt solsystem. Pluto ble tidligere regnet som den niende planeten fra solen, før den ble omklassifisert 24. august 2006, i henhold til Den internasjonale astronomiske unions omdefinering av begrepet "planet". Pluto ble samtidig utpekt som prototyp på en fortsatt ikke navngitt klasse av trans-neptunske legemer. Pluto ble oppdaget av astronomen Clyde Tombaugh i 1930.

Med en diameter på 2370 km var Pluto den minste av alle de legemer i Solsystemet som inntil nylig ble regnet som planeter. Rundt de ekte planetene i vårt solsystem finnes det sju satellitter som er større enn Pluto, deriblant vår egen Måne, og Neptuns største måne, Triton.

Pluto er den eneste av de større objektene i solsystemet som ennå ikke er blitt gransket nærmere av noen romsonde. NASA sendte ut romsonden «New Horizons» 19. januar 2006. Den ankommer Pluto i 14. juli 2015, etter en tur via Jupiter for å øke hastigheten. "New Horizons" har med seg syv instrumenter: tre av disse er kameraer; tre andre skal måle solvind, romstøv og energi-partikler; og et radioinstrument vil måle Plutos overflate-temperatur og atmosfære.

Innhold

[rediger] Oppdagelse

Selv om Pluto ble oppdaget i 1930, ble den for første gang fotografert 19. mars 1915. Da Pluto ble oppdaget, trodde astronomene først at den var omtrent like stor som Mars. Dessuten kjente de ikke til andre, større kloder i de delene av solsystemet som ligger utenfor kjempeplanetene, bare kometer, som er mye mindre.

Bedre observasjoner viste etterhvert at Pluto var mindre enn antatt, og på 1990-tallet ble det oppdaget mange himmellegemer i tilsvarende bane som Pluto. En del av disse var sammenlignbare med Pluto i størrelse, noe som fikk enkelte astronomer til å stille spørsmål ved om det var riktig å regne Pluto som en planet, eller om den burde omkategoriseres til for eksempel en asteroide. (Noe tilsvarende skjedde på 1800-tallet, da oppdagelsen av asteroidebeltet resulterte i at Ceres, Pallas, Juno og Vesta, som tidligere hadde vært kategorisert som planet nummer 5, 6, 7 og 8, ble omkategorisert til asteroider og planetoider.)

Oppdagelsen av det «trans-neptunske» himmellegemet med det provisoriske navnet 2003 UB313 (nå Eris), som går i bane utenfor Pluto og har større diameter, understreket ytterligere behovet for å redefinere begrepene planet og solsystem. Spørsmålet ble debattert på Den internasjonale astronomiske unions kongress i Praha i august 2006, og resultatet var at Pluto ble omdefinert til en dvergplanet, og er prototypen på en underkategori av denne typen himmellegemer. Denne underkategorien har ikke et offisielt navn ennå. Betegnelsen «plutoner» ble foreslått, men avvist som følge av protester fra geologer, ettersom det brukes om bergarter dannet under jorden fra størknet magma.

[rediger] Måner

I bane rundt Pluto går Charon, som i forhold til Pluto er så stor at systemet kan betegnes som en «dobbeltplanet» (det samme uttrykket brukes tidvis også om Jord/Måne-systemet). Charons omløpstid tilsvarer Plutos rotasjonstid, hvilket vil si at månen fra et gitt sted på Plutos overflate alltid vil se ut til å stå i samme posisjon på himmelen. Strengt tatt er det vel ikke riktig å kalle Charon Plutos måne, i og med at den ikke går i bane rundt Pluto. De to legemene danser rundt et felles tyngdekraftsentrum som ligger utenfor begges diameter.

Astronomer bekreftet i februar 2006 at Pluto har to andre måner rundt seg, basert på nye bilder tatt av Hubble-teleskopet. De to nye månene, som var gitt foreløpige navn S/2005 P1 og S/2005 P2, er mellom 45 og 160km i diameter. Deres nåværende navn er Nix og Hydra. Muligheten for enda flere måner, samt en ring rundt dvergplaneten blir heller ikke utelukket.

Ved hjelp av målinger foretatt av Submillimeter Array (SMA) på Mauna Kea i Hawaii i 2005 (gjengitt på det 207. møtet av «the American Astronomical Society» i Washington, DC), ble det konstatert at temperaturen på den isdekkede overflaten av Pluto var ca 43 K (-230 grader Celsius), i motsetning til det forventede 53 K (-220 grader Celsius), som på månen Charon.

[rediger] Fakta

Diameter: 2390 km
Masse (i forhold til jorden): 0,002
Temperatur: -220°C
Runde rundt sola: 249 år
Et døgn: 144 t
Avstand fra sola (gj.snitt): 5 913 520 000 km
Antall måner: 3, Charon, Nix og Hydra

Enkelte steder på Pluto reflekteres lyset mye, andre steder nesten ikke i det hele tatt. De lyse delene består sannsynligvis av frosset nitrogen med små mengder av karbonmonoksid og metan, mens det ennå ikke er sikkert på hva de mørke delene består av. Det indre på Pluto består trolig av 70% stein og 30% is.

[rediger] Eksterne lenker

Universet - rediger
Universet består av elementærpartikler og vakuum. Partiklene er fordelt ujevnt og partiklene og partikkelklynger benevnes forskjellig avhengig av tetthet og mengde; klyngene spenner fra subatomære partikler til sorte hull. Det observerbare universet er den delen av universet lys kan ha nådd oss fra siden universet ble skapt. Muligens inneholder universet kun 4% lysende materie, mens 22% er mørk materie og 74% mørk energi.
En mengde av partikkelklynger i vakuum er:
Gass | Atmosfære | Solvind | Stjernevind | Kosmisk stråling | Asteroidebeltet | Stjernehop, Stjernetåke | Solsystem | Galaksehop
Galakserelaterte artikler:
Aktiv galakse (Seyfert, Kvasar, Blazar) | Melkeveien | Messierobjekt
Stjernerelaterte artikler inkl. spektralklasser:
Astronomi | Brun dverg | Hvit dverg | Stjerne | Rød kjempe | Neutronstjerne (pulsar, rrat, magnetar, Q-stjerne) | preon-stjerne | Kvarkstjerne | Sort hull
Stjernebegivenheter:
Supernova | Hypernova | Planetarisk tåke
Mindre himmellegemer:
Gasskjempe | Planet | Måne | Komet | Meteoritt (meteor) | Dvergplanet (asteroide, planetoide)
Romfart:
Romelevator | Romfartøy (romferge, romskip) | Romsonde | Romstasjon | Romfarer
Andre emner:
Himmelhvelving | Himmellegeme | Satellitt (Drabant) | Omløpsbane | Kosmologi | Big Bang | Big Crunch | Big Rip | Ormehull


aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -