Kuiper-legemer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kuiper-legemer er mini-planeter som kretser langt fra solen, som regel utenfor banene til Neptun og Pluto. Det første Kuiper-legemet (Kuiper Belt Object, KBO) ble oppdaget såpass sent som i 1992. Siden da er om lag 1000 stk. oppdaget, de aller fleste bare de siste par årene. Det antas at det eksisterer mer enn 10 000 Kuiper-legemer i solsystemet større enn 100 km i diameter. Til sammenligning har man bare funnet 200 asteroider mellom Mars og Jupiter som er over 100 km.

Siden Kuiper-legemer er så langt borte er de vanskelige å studere. Man har beregnet størrelsene på de man har sett på å variere fra noen titalls km og opp til rundt 1500 km for den største, dvs. så mye som to tredelers av Plutos størrelse (Pluto ble tidligere regnet som solsystemets minste planet). De siste observasjonene, foretatt med infrarøde romteleskoper, tyder imidlertid på at størrelsene er noe mindre enn det man tidligere antok.

Astronomer vet nå at 3 av de 4 største Kuiper-legemene som er kjente, har egne satellitter, slik som Pluto. Totalt for alle kjente Kuiper-legemer har 11  egne satellitter.

NASA sendte opp romsonden «New Horizons» 19. januar 2006. Den vil i så fall ankomme Pluto 14. juli 2015. «New Horizons» vil så etterpå dra utover i Kuiper-beltet, og det er foreløpig planlagt minst en passering av et Kuiper-legememe.

En undersøkelse ^[1] av NASA's Hubble romteleskop av 22 nærliggende stjernesystemer, ga en oppdagelse av 2 systemer med tilsvarende felter rundt seg, som det Kuiper-beltet er i solsystemet vårt.

[rediger] Se også

• Eris (dvergplanet)
• Pluto
• 2003 EL61
• 2005 FY9
• Quaoar

[rediger] Referanser

[rediger] Eksterne lenker

• Informasjon om Kuiper-legemer fra De ni planetene
• (en) Informasjon om New Horizons-prosjektet
• (en) MPCs liste over trans-neptunske objekter

Universet - rediger
Universet består av elementærpartikler og vakuum. Partiklene er fordelt ujevnt og partiklene og partikkelklynger benevnes forskjellig avhengig av tetthet og mengde; klyngene spenner fra subatomære partikler til sorte hull. Det observerbare universet er den delen av universet lys kan ha nådd oss fra siden universet ble skapt. Muligens inneholder universet kun 4% lysende materie, mens 22% er mørk materie og 74% mørk energi.
En mengde av partikkelklynger i vakuum er:
Gass | Atmosfære | Solvind | Stjernevind | Kosmisk stråling | Asteroidebeltet | Stjernehop, Stjernetåke | Solsystem | Galaksehop
Galakserelaterte artikler:
Aktiv galakse (Seyfert, Kvasar, Blazar) | Melkeveien | Messierobjekt
Stjernerelaterte artikler inkl. spektralklasser:
Astronomi | Brun dverg | Hvit dverg | Stjerne | Rød kjempe | Neutronstjerne (pulsar, rrat, magnetar, Q-stjerne) | preon-stjerne | Kvarkstjerne | Sort hull
Stjernebegivenheter:
Supernova | Hypernova | Planetarisk tåke
Mindre himmellegemer:
Gasskjempe | Planet | Måne | Komet | Meteoritt (meteor) | Dvergplanet (asteroide, planetoide)
Romfart:
Romelevator | Romfartøy (romferge, romskip) | Romsonde | Romstasjon | Romfarer
Andre emner:
Himmelhvelving | Himmellegeme | Satellitt (Drabant) | Omløpsbane | Kosmologi | Big Bang | Big Crunch | Big Rip | Ormehull