Parkering
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Parkering er, i dagligtale, å stoppe et fremkomstmiddel man selv fører og forlate det. Det finnes for de fleste fremkomstmidler egne normer og regler for hvordan man parkerer.
I Trafikkreglene brukes en mer generell definisjon: «Enhver hensetting av kjøretøy, selv om føreren ikke forlater det. Unntatt er kortest mulig stans for av- eller påstigning eller av- eller pålessing.»
Innhold |
[rediger] Parkering med sykkel
Sykler parkeres som regel ved et sykkelstativ. Sykkelstativ finnes i mange varianter og utforminger. Sykkelstativ står ofte plassert utenfor kjøpesentere, gater, skoler og andre steder, ofte i nærheten av andre parkeringsplasser. Når sykkelen parkeres er det vanlig å låse sykkelen fast til et sykkelstativ.
Dersom det ikke finnes et sykkelstativ tilgjengelig ved parkering av sykkel er det vanlig å låse sykkelen fast til lyktestolper, gjerder, osv.
[rediger] Parkering med bil
På grunn av bilens sentrale rolle i samfunnet, er bilparkering en forutsetning for god tilgjengelighet. Utenfor kjøpesentrere, kontorbygninger, o.l. finnes gjerne store åpne parkeringsplasser, eller parkeringshus som er tilrettelagt for bil. Ved slike parkeringsplasser er det vanlig at bakken er markert med maling for å markere hvor bilen bør plasseres.
Ved offentlige parkeringsplasser, eller private, avgiftsbelagte plasser, er det også merket med skilt hvor lenge det er lov å stå parkert, og om man må betale avgift for å parkere.
[rediger] Størrelser
Vanlig størrelse på en parkeringsplass for personbil, er lengde på 5 m og bredde på ca. 2,5 m. (ut/inn-parkering på en parkeringsplass). Ved inn/ut-parkering (90° på kjøreretningen) og parkering på begge sider av kjøreområdet, bør det være min. 7 m. mellom parkeringsfeltene.
Ved parallellparkering (langs en gate - «lukeparkering») er vanlig størrelse 6,1m x 2,4m.
Det finnes egne parkeringsplasser til personer med handikapp. Disse er noe større enn vanlige parkeringsplasser (lengde ca. 7m og bredde ca. 4m). For å få lov til å parkere på handikapp-plasser må man ha en spesiell tillatelse. Parkering på slike plasser uten tillatelse er ulovlig og straffes med mulkt.
[rediger] Kritikk av størrelser
Det finnes ingen sentrale krav til størrelsene på parkeringsplasser i Norge. Normene for størrelser er utarbeidet på 1960-tallet, og de enkelte kommunene har innført egne normer og krav som stort sett baserer seg på normene fra 1960-tallet. Utviklingen har imidlertid gått mot både lengre og bredere biler, og dette har resultert i flere mindre «uhell» (forsikringssaker) ved parkering, en indikasjon på at normene angir for snevre avstander.
[rediger] Antall parkeringsplasser ved en virksomhet
Sentralt er det utarbeidet veiledende normer for antall parkeringsplasser for ulike typer bygg og institusjoner. Normene er fra 1970-tallet (normene for antall sykkelplasser er av nyere dato):
| Virksomhetens art | Enhet | Antall biloppstillingsplasser (ca. 1975) | Sykkelplasser |
| Enebolig, småhus | Leilighet | 3,0 | 1-2 |
| Rekkehus, atriumhus | Leilighet | 2,0 | 1-2 |
| Blokker | Leilighet | 1,50 | 1-2 |
| Hybler, hybelhus | Hybel | 1,0 | 1 |
| Kirke, kino, teater, forsamlingshus | Sitteplass | 0,50 | 0,05 |
| Detaljhandel | 100 m² gulvareal | 1,5 - 2,0 | 3-4 |
| Varehus | 100 m² gulvareal | 3,0 - 3,5 | 3-4 |
| Kontor | 100 m² gulvareal | 1,5 - 2,0 | 2 eller min. 10% pr. ansatt |
| Barneskole/barnehave | Ansatt | 0,6 | min. 50% av sykkelføre personer |
| Videregående skoler | Ansatt | 0,6 + 0,4 x elever over 18 år | min. 50% av sykkelføre personer |
| Verksteder | 100 m² gulvareal | 1,2 | 2 |
| Lager | 100 m² gulvareal | 0,5 | |
| Hotell, gjestgiveri | Gjesterom | 1,0 + 0,5 pr. ansatt | |
| Restaurant, kafeteria | Sitteplass | 0,3 | |
| Gatekjøkken, kiosk | Sitteplass | min. 8 totalt | |
| Idrettsanlegg | Tilskuer | 0,5 + 0,3 pr. ansatt | min. 10% |
| Sykehus/sykehjem | Sengeplass | 0,2 + 0,6 pr. ansatt | |
| Bensinstasjon (service) | min. 8 plasser | ||
| Bensinstasjon (tanking) | min. 6 plasser |
[rediger] Kritikk av normene for antall parkeringsplasser
Utviklingen i antall biler pr. innbygger har ført til at de etablerte normene ikke har dekket det reelle behovet. Private foretak har måttet ta hensyn til denne utviklingen i sine planer, mens offentlige foretak har fulgt de gamle normene. Resultatet er at offentlige institusjoner i den senere tid gjerne har underkalkulert behovet for antall parkeringsplasser for biler, særlig i rurale (landlige) strøk.
[rediger] Parkering med båt
Parkering med båt inntil land kalles «å legge til» som kommer av at båten blir lagt i ro inntil land eller en brygge. For å legge båten til på et vis slik at den ikke driver vekk fra land blir båten bundet fast (fortøyd) med tau. I rolige farvann, som regel i havner eller lignende som er skjermet for vind, er det vanlig å legge båten til slik at en av båtens langsider ligger inntil land. I områder med mer vind og strømmer er det vanlig å legge båten til slik at baugen ligger mot land. Hvis båten da ikke er lagt til ved et brygge-anlegg er det vanlig å kaste anker. Ved brygge-anlegg er det vanlig å fortøye akterenden til en del av brygga.
I havner beregnet på fritidsbåter er det vanlig at båten blir lagt til på flytebrygger som stikker ut fra land. Vanlighvis ligger flere båter på siden av hverandre, av og til separert med en liten brygge eller en metall-stang til å feste båten med. Båtene ligger da enten med baugen eller hekken mot bryggen – i Norge vanligvis baugen.
[rediger] Parkeringsavgift
Flere steder må man betale en avgift for å parkere kjøretøyer. Som regel er det gratis å parkere sykler i sykkelstativ. For fritidsbåter koster det penger å ha en fast plass ved en havn.
For biler må man mange steder, som regel i urbane ommråder, betale avgift for å parkere. Betaling kreves inn ved hjelp av parkometere. Noen parkometere er tilkyttet én enkelt parkeringsplass mens andre er tilkyttet flere. Av typen som er tilknyttet flere gir parkometeret en kvittering til kunden som skal plaseres godt synlig i bilen, som regel i frontruten.
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne lenker
 |
Commons: Category:Parking – bilder, video eller lyd |
