Paleogen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Geologiske perioder i fanerozoikum Tidsskala i millioner år før nå |
||
| Neogen | 0 | |
| Paleogen | ||
| Kritt | ||
| 100 | ||
| Jura | ||
| Trias | 200 | |
| Perm | ||
| Karbon | 300 | |
| Devon | ||
| 400 | ||
| Silur | ||
| Ordovicium | ||
| Kambrium | ||
| 500 | ||
Paleogen er en periode som sammen med det påfølgende neogen utgjør jordens nytid. Paleogen begynte for 66 millioner år siden og sluttet for 23 millioner år siden. Perioden ble definert av Carl Friedrich Naumann i 1866. Tidligere ble jordens nytid delt i tertiær og kvartær, men denne inndelingen er nå forlatt. (Paleogen omfatter bare den eldste delen av tertiærperioden.)
Innhold |
[rediger] Epoker
Epokene som paleogen deles i, er paleocen, eocen og oligocen. De respektive skillene går ved hhv. 56 og 34 millioner år før nåtiden.
[rediger] Tektonikk
Sørkontinentet Gondwanaland ble delt i Antarktis, Australia og Sør-Amerika. I nordkontinentet Laurasia skilte Grønland og Europa lag. Tethys-havet ble lukket helt. I løpet av de såkalte laramidske og alpine fjellkjedefoldningene ble Alpene, Andesfjellene, Atlasfjellene, Himalaya og Rocky Mountains dannet.
[rediger] Bergarter
Sedimentære bergarter er vanlige fra paleogen.
[rediger] Klima
Klimaet var i første del av Paleogen forholdsvis varmt. For omkring 40 mill. år siden inntraff en tydelig klimaforverring, der gjennomsnittstemperaturen sank med kanskje 10° i løpet av få millioner år. Det er trolig at de store isdekkene i Antarktis ble danna på denne tida, mens den nordlige halvkula fortsatte å være isfri gjennom hele perioden.
[rediger] Planteliv
Skogene på land var dominert av furuer, sypresser og løvtrær.
[rediger] Dyreliv
Fuglenes og pattedyrenes radiasjoner satte inn.
