Nagorno-Karabakh
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nagorno-Karabakh («Den fjellrike svarte hage», på aserbajdsjansk Dağlıq Qarabağ eller Yuxarı Qarabağär; på armensk Լեռնային Ղարաբաղ (Lernayin Gharabagh) eller Արցախ (Artsakh); på russisk Нагорный Карабах (Nagornyj Karabach)) er et autonomt område i Aserbajdsjan som siden 1993 har vært okkupert av Armenia. Majoriteten av befolkningen er armensk (99 %), med mindre grupper aserier eller aserbajdjanere, russere og kurdere. Det bor rundt 145 000 innbyggere i området. Hovedstaden er Stepanakert, og presidenten i den ikke anerkjente republikken heter Arkadi Gukasian.
Nagorno-Karabakh har siden antikken vært en del av andre, mektige stater, som Armenia, Albania i Kaukasus og Persia, før området ble overgitt til Russland ved Gulestan-freden, som avsluttet den første russisk-persiske krig i 1813. I 1822 ble omådet en del av den russiske, og senere sovjettiske provinsen Aserbajdjan. Dermed begynte armenere å flytte til Karabakh fra andre områder i Midtøsten, slik at et hundreår etter Gulestan-freden området fikk et armensk flertall.
Ved Sovjetunionens oppløsning i 1991, var området en autonom del av Aserbajdsjan. Imidlertid ble området dominert av en armensk befolkning (76 %). Med moralsk og materiell støtte fra Armenia startet en bevegelse for å få området overført til Armenia. Dette resulterte i en folkeavstemming 10. desember 1991. Et overveldende flertall stemte for uavhengighet fra Aserbajdjan, men avstemmingen ble boikottet av det aseriske mindretallet (23 %) av befolkningen. Den økende spenningen i området førte til voldsaksjoner mot armenere i Aserbajdsjan og aserier i Amenia, noe som resulterte i forflytning av store mangder aserier i armenske områder og armenere i aserbajdsjanske områder (bortsett fra Nagorno-Karabakh). Det beregnes at rundt 800 000 mennesker er på flukt i eller fra området.
Med angivelig russisk militær støtte på begge sider, gikk Armenia og Aserbajdsjan til krig. 12. mai 1994, etter russisk-initierte forhandlinger inngikk partene en uoffisiell våpenhvile, som fremdeles gjelder. Situasjonen mellom de to landene er imidlertid svært spent.
I dag er Nagorno-Karabakh i realiteten uavhengig, men er svært tett knyttet til Armenia. De benytter den armenske myntenheten dram, og den forrige presidenten i Nagorno-Karabakh, Robert Kocharian, ble først statsminister (1997), så president (1998) i Armenia. Det internasjonale samfunnet anser imidlertid Nagorno-Karabakh som en del av Aserbajdjan, og FN har kritisert Armenia på grunn av konflikten i Nagorno-Karabakh. Med tanke på internasjonale og aserbajdsjanske reaksjoner, ønsker ikke armenske styresmakter å etterkomme interne krav om å forene Armenia og Nagorno-Karabakh.
