Mexikansk nakenhund (FCI# 234), også kjent som xoloitzcuintle eller forkortelsen xolo og perro sin pelo de Mexico. Noen steder har den også gått under navnet tepeizeuintle. Den først beskrivelsen av denne hunden stammer fra 1600-tallet, men den har trolig eksistert i over 2 000 år i Mexico. Den regnes opprinnelig for å være en primitiv urhund og klassifiseres som sådan av FCI i gruppe 5 seksjon 6. Rasen både med og uten pels, hver i tre størelsesvarianter. I tillegg finnes to to grunnleggende typer, en slank og en kraftig.

Innhold

1 Opprinnelse og alder
2 Utseende, anatomi og fysikk
- 2.1 Elefanthund
3 Bruksområde
4 Lynne og væremåte
5 Annet
6 Referanser

[rediger] Opprinnelse og alder

Navnet xoloitzcuintle er hentet fra den gamle aztekerguden Xolotl, en gud som fulgte sjelen til etterverden når de døde. Nøyaktig hvor gammel denne hunden er vet man ikke sikkert. Aztekerne brukte den i sine hellige ritualer, og som sådan ble den spist hevdes det, siden aztekerne trodde den hadde legende egenskaper. Det fortelles også at conquistadorene spiste slike hunder, men man har ingen dokumentasjon på at det var nettopp denne hundene de spiste. I begge tilfeller kan det altså være snakk om en sammenblanding.

Stadig flere har, med hensyn til opphavet, interessert seg for den såkalte eurasiske teorien. Man har hatt en hypotese om at nakenhundgenet opprinnelig stammer fra Eurasia og har migrert (sammen med mennesker) fra Asia over Beringstredet, mens det ennå var landfast, til Nord-Amerika, og derfra spredt seg videre sørover til Sør-Amerika. Denne hypotesen støttes nå også av nyere DNA-forskning, der blant annet xoloitzcuintle inngikk. Denne hunden har beviselig eksistert i Mexico i over 2 000 år^[1], og kan derfor ikke ha kommet med europeiske sjøfarere på 1500-tallet. Genet må derfor enten ha oppstått i Amerika eller ha kommet over Beringstredet fra Asia. Siden man nå vet at hunden er en etterkommer av gråulv, lar hypotesten seg teste. Om den hadde oppstått i Amerika måtte den i såfall være en etterkommer av amerikansk gråulv, men det var den ikke.

Studier med mitokondrielt DNA viser nemlig at mexikansk nakenhund nedstammer fra eurasike hunder, på linje med alle andre nakenhunder. Slektskapet til andre hårløse hunder er imidlertid så fjernt at den ikke kan være progenitor (stamfar) til de andre nakenhundene i Amerika^[2].

Rasens moderne historie begynner i USA. Den fikk egen rasestandard av American Kennel Club i 1933, som den første. I hjemlandet Mexico kom man først igang på 1950-tallet, og standarden ble godtatt i 1955.

[rediger] Utseende, anatomi og fysikk

Den pelskledte varianten finnes i mange farger og kombinasjoner. Pelsen er kort og tilliggende. Typen minner om pariahunder som finnes i Asia. Den hårløse varianter gir et litt annerledes inntrykk. Om man glemmer at den er hårløs, ligner denne hunden svært mye på både basenji og thai ridgeback, spesielt hva hodet og ansiktsuttrykket angår.

Mexikansk nakenhund finnes i tre størrelsesvarianter, med en skulderhøyde på 45-60 cm for den største, 35–45 cm på den mellomstore, og 25–35 cm på den minste varianten.

Kroppen er ganske langstrakt og slank med en rett rygglinje. Beina er slanke og forholdsvis lange. Brystet er dypt og buken godt opptrukket. Hodet er kileformet og noe langstrakt med en forholdsvis bred skalle. Snuten skal være like lang som skallen. Store, tynne, lavt ansatte opprettstående spisse ører. Halen er lavt ansatt, relativt lang og bæres vannrett. Den kan ha noe pels på skallen og halespissen, men er ellers er den hårløs. Alle farger og fargekombinasjoner er tillatt, men mørkt bronsefarget, elefantgrå, gråsvart eller svart foretrekkes.

[rediger] Elefanthund

Alle tre størrelsesvariantene av mexikansk nakenhund finnes også i en mer kompakt type, som kalles elefanthund. Denne varianten, som mange hevder minner om en gris, skal ha en tykkere og mer tålig hud. Den blir imidlertid ikke anerkjent av de internasjonale kennelklubbene.

[rediger] Bruksområde

Mexikansk nakenhund er i dag først og fremst en spesiell familiehund og utstillingshund, men den har også meget gode egenskaper som vakthund.

[rediger] Lynne og væremåte

Mexikansk nakenhund er en livlig, blid og snill hund, som nok kan virke litt sky og reservert overfor fremmede, men ikke fiendtlig og aldri aggressiv.

[rediger] Annet

Noen hevder at såkalte nakenhunder har en generelt høyere kroppstemperatur enn andre hunderaser (opp mot 40°C sier noen), men dette medfører ikke riktighet. Det korrekte er at kroppstemperaturen er som for hunder flest, altså omkring 38°C.

Alle nakenhunder har et gen som gjør at de ofte mangler noen tenner. Nakenhunder som er lyse i huden blir fort solbrendte i sterk sol og trenger beskyttelse, enten i form av bekledning eller solkrem med høy solfaktor. Mørke nakehunder tåler imidlertid nesten like mye sol som hunder med behåring.

For solkremer bør man rådføre seg med en veterinær før man velger merke og type, eventuelt med andre som har erfaring på området. Nakenhunder kan (og bør) bades fra tid til annen, men ikke for ofte og en bør bruke en svært mild shampoo som ikke har tilsetninger av parfyme, primært en shampoo beregnet for hunder.

Det skal også påpekes at såkalte nakenhunder ikke er spesielt allergivennlige, slik mange tror. Se artikkel om hundeallergi for flere detaljer om hvorfor.

[rediger] Referanser

^ R. Valadez. «Dogs Through Time: An Archaeological Perspective», S. J. Crockford, Ed. (British Archaeological Reports, Oxford, 2000), pp. 193-204
^ C. Vilà, J. E. Maldonado, R. K. Wayne. 1999. «Phylogenetic relationships, evolution, and genetic diversity of the domestic dog.» The Journal of Heredity 1999:90(1). pp. 71-77