Boranhund (Mha Bangkaew) er et paraplynavn for tre ulike varieteter av asiatisk dingo som finnes i et begrenset område av Sørøstasia, men det er lite trolig at alle derfor kan klassifiseres som Canis lupus dingo. Dette er hunder som stort sett livnærer seg i nær tilknytning til mennesker, som pariahunder.

[rediger] Opprinnelse og alder

Denne urhunden oppsto trolig for omkring 6000 år siden eller mer som type, noe arkeologiske funn kan bekrefte. I dag mener mange forskere at ekte asiatisk dingo kun overlever i større antall i Thailand og små deler av Myanmar (tidligere Burma). Små grupper kan dessuten overleve i begrensende antall noen få andre steder i Sørøstasia, blant annet i Vietnam, Laos, Kambodsja og i Kina. Det eldste beviset man har for slike urhunder stammer fra arkeologiske funn gjort i Thailand og Vietnam, og daterer seg ca. 5.500 år tilbake i tid. Det er imidlertid gjort en rekke funn i Sørøstasia som kan dateres omkring 5.000 år tilbake i tid.

I tillegg finnes det mindre populasjoner av urhunder i Malaysia, Indonesia og Filippinene, inkludert de store øyene Borneo og Sumatra. Disse kan imidlertid ikke kalles boranhunder.

[rediger] Varieteter

Den thailandske stamformen av asiatisk dingo kalles boranhund, og den eksisterer i tre varieteter. I tillegg kommer et ukjent antall pariahtyper andre steder i sørøstasia, men disse regnes ikke som boranhunder.

Thaihund er en korthåret urhund med normal pels.
Thai ridgeback er en korthåret urhund som har mothårskam på ryggen. Man må imidlertid skille mellom ekte thai ridgeback og oppdrettet thai ridgeback. Den opprinnelige typen finnes i dag trolig kun på noen øyer utenfor kysten av Vietnam.
Siamesisk nakenhund er en hårløs urhund som kan være utdødd, selv om thailandske eksperter mener at noen eksemplarer kan ha overlevd i den nordøstre delen av Thailand.

[rediger] Beskrivelse

Boranhunder, i alle tre varietetene, skiller seg fra oppdrettet thai rideback gjennom å være generelt noe mindre og ganske mye slankere bygget, noe som skyldes moderne avls ønske om å gjøre den opprinnelige ridgebacken tyngre og kraftigere. Boranhunder som kan klassifiseres under den vitenskapelige benevnelsen Canis lupus dingo (renraset dingo/urhund) vil vise anatomiske forskjeller, blant annet i kraniet. Hunder som ikke viser slike forskjeller er bastarder.

Boranhunder er langt mer egnet som jakthunder enn oppdrettsformen, som for en stor del må kunne sies å ha mistet mye av sitt opprinnelige atferdsmønster og særpreg da andre hundetyper ble krysset inn for å gjøre den tyngre og derav mer troverdig som vakthund.

Boranhunder viser større variasjon i utfarging enn oppdrettet thai ridgeback gjør. De har dominante arveanlegg for pelstype, hvilket forklarer at visse populasjoner enten blir hårløse eller får en mothårskam på ryggen.