Maximilian von Weichs
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Maximilian von Weichs | |
|---|---|
| 12. november 1881 - 27. juni 1954 | |
| Fødested |  Dessau, Sachsen-Anhalt |
| Dødssted |  Rößberg ved Bonn, Nordrhein-Westfalen |
| Troskap | Tyske keiserriket til 1918 Weimarrepublikken til 1933 Nazi-Tyskland til 1945 |
| Tjenestetid | 1901 - 1945 |
| Rang | Generalfeltmarskalk |
| Enhet |  Kaiserliche Armee.svg/22px-Flag_of_Weimar_Republic_(war).svg.png){kind=small} Reichswehr Wehrmacht |
| Kommandoer | 2. armé Armégruppe B Armégruppe F |
| Militære slag | Første verdenskrig Andre verdenskrig |
| Utmerkelser | Jernkorsets ridderkors med ekeløv |
Maximilian Maria Joseph Karl Gabriel Lamoral Reichsfreiherr von Weichs zu Glon (født 12. november 1881, død 27. juni 1954) var en tysk offiser og generalfeltmarskalk under andre verdenskrig.
Etter suksess i felttogene i Polen og Frankrike deltok han i operasjon Barbarossa, invasjonen av Sovjet og ledet først en armé for så å få kommando over Armégruppe B som angrep mot Stalingrad. Under slaget om Stalingrad advarte han Adolf Hitler om sine utsatte flanker, men ble ikke hørt og mistet kommando da han foreslo retrett idet styrken var i ferd med å bli avskåret.
Maximilian von Weich fikk i august 1943 kommando over Armégruppe F på Balkan og ledet i 1944 den tyske retrett fra Hellas og mesteparten av Jugoslavia. Ved krigens slutt ble han arrestert av amerikanske tropper i mai 1945 og under Nürnbergprosessen ble han anklaget for krigsforbrytelser overfor partisaner, men hans sak ble fjernet fra den såkalte Gisselprosessen på grunn av sykdom uten at han ble dømt.
