Kyros den store

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kyros II den store (persisk: کوروش کبیر) (rundt 576 f.Kr.–juli 529 f.Kr.) var en konge av Persia, kjent for sin militære dyktighet og sin barmhjertighet. Som den første kongen som blir henvist til som «den store», blir han regnet som den første betydelige kongen i Persia og grunnleggeren av det enorme perserriket. Han var riktignok ikke den første kongen i Akamenide-dynastiet (هخامنشی).

[rediger] Navnet

Navnet «Kyros» (en bokstavlig oversettelse til det latinske alfabetet fra det greske Κύρος) er en gresk versjon av det persisk Koroush eller Khorvash som betyr «som en sol», på persisk betyr khour «sol» og vash er et tillegg som betyr likhet. Kyros blir i Det gamle testamente omtalt som messias.

[rediger] Slekt

loool Hans forfedre i Akamenide-dynastiet hadde i flere generasjoner hersket over kongedømmet Anshan i det som nå er det sørvestlige Iran. Kyros hadde to sønner, Kambyses II (کمبوجیه) og Smerdis, i tillegg til flere døtre. Av disse er Atossa (اتوسا) viktig i ettertidens øyne da hun giftet seg med Dareios I og var mor til Xerxes I (خشایار شاه).

[rediger] Veien til tronen

I 559 f.Kr. etterfulgte Kyros sin far Kambyses den eldre som konge av Anshan. Han klarte tydeligvis også å etterfølge Arsames på tronen i Persia selv om sistnevnte fortsatt var i live. Arsames var far til Hystaspes og levde lenge nok til å se sitt barnebarn bli kong Dareios I av Persia (داریوش اول). Men på dette tidspunktet var Kyros II ennå ikke en uavhengig hersker. Som hans forgjengere, måtte Kyros akseptere mediansk overherredømme.

Kyros selv var, hvis vi skal tro Herodotos og Xenophon, delvis perser og delvis meder, og hans overherre var hans egen bestefar Astyages som hadde erobret alle assyriske kongedømmer bortsett fra Babylonia. Etter Kyros' fødsel, hadde Astyarges en drøm som hans magi tolket som et tegn på at hans barnebarn skulle kaste ham. Han beordret sin tjener, Harpagus, å drepe barnet Kyros. Harpagus klarte ikke å drepe et nyfødt barn og byttet om babyen med et dødfødt barn og rapporterte Kyros død. Mange år senere, da Astyages oppdaget at hans barnebarn fortsatt levde, beordret han at Harpagus sønn skulle halshogges og hodet skulle serveres Harpagus på en middagstallerken. Harpagus søkte hevn og overbeviste Kyros om å samle sitt persiske folk som var i en tilstand av tilnærmet slaveri under mederne og gjøre opprør. Med hjelp av Harpagus, ledet Kyros perserne, i tillegg til sine arméer og vant Ecbatana og effektivt erobret Media. Det virker som han først aksepterte kronen i Media men i 546 f.Kr. hadde han offisielt tatt tittelen «konge av Persia». På denne måten fikk perserne kontrollen over det iranske platået.

[rediger] Krigene til Kyros

Men krigene til Kyros hadde såvidt begynt. Astyages hadde vært i allianse med sin svigerbror Krøsus av Lydia, Nabonidus av Babylon og Amasis II av Egypt. De skal ha forsøkt å forene sine arméer mot Kyros og hans persere. Men før alliansen kunne forenes hadde Kyros slått Krøsus ved Pterium, okkupert Sardis, kastet det lydiske kongedømmet og tatt Krøsus til fange (546 f.Kr.). Ifølge Herodotus sparte Kyros livet til kong Krøsus og beholdt ham som rådgiver resten av hans liv. I 538 nedkjempet Kyros Nabonidus ved Opis og okkuperte Babylon. Ifølge babylonske inskripsjoner var dette i alle tilfeller en blodløs seier. Kyros tok tittelen «konge av Babylon, konge av Sumer og Akad, konge av de fire sidene av verden». Fra listen over land som var underlagt persisk styre ifølge det første tavlen i Behistun-inskripsjonen til Dareios I, skrevet før nye erobringer ble gjort med unntak av Egypt, var området til Kyros ha vært det største imperiet verden hadde sett og strakte seg fra Lilleasia og Palestina i vest til Indus-dalen i øst.

[rediger] Styret til Kyros

Kyros organiserte imperiet i provinsielle administrasjoner kalt satrapier (ساتراپ). Satrapene hadde betydelig selvstyre fra keiseren og fra mange deler av riket krevde Kyros ikke mer enn skatt og soldater.

Kyros utstedte en deklarasjon som var skrevet på en leirkrukke kjent som Kyros menneskerettighetskontrakt. Den ble oppdaget i 1879 i Babylon og er i dag i det britiske museet. Mange historikere har sett på det som den første deklareringen av menneskerettigheter.

Forgjenger: Astyages	Konge av Media (550 f.Kr.–530 f.Kr.)	Etterfølger: Xerxes I
Forgjenger: Arsames	Konge av Persia (?–530 f.Kr.)
Forgjenger: Smerdis	Konge av Anshan (559 f.Kr.–530 f.Kr.)