Knoppsvane
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Knoppsvane | |
|---|---|
 Rugende knoppsvane ved Juveren foto: K. A. Breibrenna, 2007 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Cygnus olor |
| Norsk(e) navn: | knoppsvane |
| Hører til: | svaner andefugler fugler |
| Habitat: | langs kysten og i innsjøer og elver |
| Utbredelse: | Europa og Vest-Asia |
Knoppsvane (Cygnus olor) er en stor fugl i andefamilien.
Innhold |
[rediger] Beskrivelse
Voksne knoppsvaner har hvit fjærdrakt og blir cirka 125-170 cm lange. Vingespennet er gjerne omkring 200-240 cm og vekten cirka 9-12 kg i snitt (avhengig av kjønn). Ungfuglene har en gråbrun fjærdrakt. Knoppsvaner lager et kraftig vingesus når de flyr. Det er enklest å skille knoppsvanene fra sangsvanene på den svarte kulen ved nebbroten og på vingesuset når de flyr, begge delene mangler sangsvanene.
[rediger] Utbredelse
Knoppsvanen kommer opprinnelig fra steppeområdene i Asia. Sannsynligvis stammer den Vest-Europeiske bestanden fra fugler som ble innført og satt ut på 1600- og 1700-tallet.
I Norge finner man knoppsvaner først og fremst på Østlandet sør for Mjøstraktene, men det finnes også knoppsvaner på Sørlandet og i Rogaland. Den norske bestanden består av ca. 500 par, hvorav de grunne områdene rundt Tyrifjorden og utløpet av Storelva (inkludert kroksjøene Juveren og Synneren) ser ut til å tiltrekke seg den største andelen fugler.
Knoppsvane er en av tre svanearter som lever i Norge. De to andre artene er sangsvane og dvergsvane. Knoppsvanen er Danmarks nasjonalfugl.
[rediger] Atferd
Knoppsvaner har et ganske uregelmessig trekkmønster, men trekker som regel ut mot kysten om vinteren. I Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem er imidlertid arten en karrakterart året rundt.
Knoppsvanene lever av vannplanter og smådyr som beites fra bunnen. I Steinsfjorden (Hole og Ringerike) er det registrert at knoppsvaner beiter på vasspest. Likeledes er det registrert at antallet knoppsvaner i området har sammenheng med hvor stor utbredelsen av vasspest er. I senere år har vasspesten i denne fjorden fått halvert sin biomasse, samtidig som antallet svaner har blitt sterkt redusert.
De beste hekkeplassene er grunne innsjøer med mye vegetasjon. Man kan derfor anta at økt tilsig av næringssalter fra jordbruket og tilgroing av mange ferskvann har gitt knoppsvanene bedre levevilkår. De fleste parene hekker i ferskvann, men langs sørlandskysten hekker mange i typiske brakkvannsområder, i viker og bukter. I begynnelsen av mai legger hunnen 4-7 grågrønne egg som klekkes etter en drøy måned.
Knoppsvaner kan bli svært tamme og er derfor populære fugler å sette ut i parker. Som følge av dette finnes det også mindre bestander av knoppsvaner i Nord-Amerika.
[rediger] Annet
Knoppsvaner ble fredet i Norge i 1899, og det har ikke vært åpnet for jakt på denne fuglen siden. Fylkesmannen kan imidlertid på visse vilkår gi fellingstillatelse på fugler som gjør skade.
[rediger] Referanser
- Lars Jonsson, Fugler i naturen - Åker, vann og våtmark, Cappelen Forlag, 1978, ISBN 82-02-03916-6
