Vasspest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

«Vasspest» har flere betydninger.

Vasspest
Vasspest (Elodea canadensis)
Vitenskapelig(e) navn:	Elodea canadensis
Norsk(e) navn:	vasspest
Hører til:	langskuddsplanter, froskebittfamilien, Alismatales
Habitat:	ferskvann
Utbredelse:	Amerika (naturlig) og Europa (spredning)

Vasspest (Elodea canadensis) er en nordamerikansk plante i froskebittfamilien. Planten ble innført til Irland i 1836, fra hvor den siden har spredt seg ukontrollert til andre land i Europa og forårsaket mange steder stor skade på den lokale faunaen.

[rediger] Beskrivelse

Vasspest er en undervannsplante tilhørende langskuddsplantene (elodeidene). Den opptrer både som korte, ugreinete skudd og lange, forgreinete skuddvaser. Planten kan strekke seg fra bunnen og opp til vannoverflaten fra 2-3 meters dyp (maksimalt 8 meter) oog være både rotfestet eller frittflytende. Ved gode næringsforhold og kraftig vekst kan den danne tette skuddmatter i overflaten. Skuddmattene kan videre bli kraftig begrodd av trådalger. Planten sprer seg ved skuddfragmentering (avrevne deler vokser ut til nye planter).

Skuddene er mørkgrønne og kan minne om en piperenser i fasong. Den har tette bladkranser med tre langstrakt ovale blader i hver krans. Planten blomstrer på sensommeren, og blomsten er den eneste delen av planten som stikker over vann.

[rediger] Annet

I Norge ble vasspest første gang introdusert til Østensjøvannet i 1925. Der holdt den seg lenge, inntil den i slutten av 1950-åra spredte seg til Jarenvatnet på Hadeland. Derfra spredte arten seg raskt til Drammensvassdraget, og fra 1960-tallet og framover har man regnet med at arten har spredt seg til cirka femten ny lokaliteter årlig.

Man regner med t arten kan være spredt til omkring 60 innsjøer og 13 mindre elvestrekninger i Norge, for det meste på Østlandet. Den er imidlertid kjent langs hele kysten til Rogaland, der minst fire vann er invadert.

På Ringerike er det registrert at svaner beiter på vasspest og bidrar til plantens tilbakegang^[1], men i hvilken grad vet man ikke sikkert. På 1980-tallet kunne man imidlertid se opp mot 1 000 svaner beitende på vasspest i Steinsfjorden (del av Tyrifjorden i Buskerud) samtidig, og siden dette fenomenet startet har fjorden fått halvert biomassen med vasspest, samtidig som det er registrert langt færre svaner der i senere år. Det kan altså tyde på at det er en sammenheng mellom vasspestens biomasse og antallet svaner i innsjøen.

Vasspest står på norsk svarteliste over uønskede arter i landet.