Vassplanter
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vassplanter eller vannplanter er planter som er tilpassa til å vokse i vatn. Dette krever flere spesielle tilpasninger, og fører til at få vassplanter kan vokse utenfor vatn eller permanent fuktige omgivelser. Karplanter som vokser i vatn kan omfatte både karsporeplanter og dekkfrøede planter.
Tang og tare er ikke karplanter, men flercella makroalger; noe som gjør at tang og tare ikke regnes som vassplanter.
Til forskjell fra landplanter har vassplanter få problem med å ta opp vatn, noe som naturlig kommer av vassmengdene i miljøet de vokser i. Dette betyr at plantene har mindre behov til å regulere vassopptaket sitt, det ville kosta mer energi enn det de ville tjene på det.
Innhold |
[rediger] Fysiologiske tilpasninger
- Kutikula mangler eller er svært tynn. Dette vokslaget er noe de fleste høyere planter har utenpå blada sine for å hindre væsketap, ett problem vassplanter ikke har.
- Stomata (gassvekslingsporene) er åpne mesteparten av tida og fins i store mengder, ofte på begge sider av blada.
- Stenglene er fleksible, siden de ofte blir holdt opp av vatnet. Stive stengler og stammer hadde faktisk vært ei ulempe siden de hadde økt sjansen for at planta skulle brekke.
- Mange vassplanter har dessuten flyteblad, luftblærer eller lignende for å holde seg oppe i overflata der det er nok lys til å gjøre fotosyntese mulig.
[rediger] Vekstformer i ferskvatn
Helofytter eller sumpplanter vokser innerst i strandsona. Dette er planter som har rota i blaut jord eller i botnen i grunt vatn, som som har stengel med blad og blomster eller sporer over vassflata. Eksempel på dette kan være takrør, sumpmaure, sløke og mjødurt. Mange helofytter vokser også andre steder enn bare i tilknytning med sjører, for eksempel kan de også vokse på myrer eller på fuktig skogbotn.
Isoetider eller kortskuddsplanter vokser på botnen av en sjø og her sjelden noe særlig til stengel. Blada vokser ofte i rosetter. Et norsk eksempel på dette er botnegras (Lobelia dortmanna).
Elodeider eller langskuddsplanter har lange stengler under vatn, men mangler flyteblad. Noen av de flyter fritt, andre har rotfeste i botn. Vanlige arter innenfor denne kategorien er vasspest, elvesnelle, sjøsivaks og flaskestarr.
Nymfeider eller flytebladsplanter vokser med rota på botnen av innsjøen, og har flytende blad på overflata. I Norge er gul og kvit nøkkerose de meste kjente, men tjønnaksartene er også vanlige.
Lemnider er planter som flyter fritt i vasskorpa uten å ha kontakt med botnen. Disse er oftest ganske små planter, og fins helst i næringsrike vatn. Eksempel på dette er andemat.
[rediger] Bruk
Mange vassplanter blir brukt eller har vært brukt som ei kilde til mat for menneske og husdyr. Ett mye brukt eksempel er ris, som riktignok opphavelig ikke vokste i vatn. Planter som vasskastanjer, taro og til en viss grad vasspest er spisende, og blir brukt mye som mat.
I akvarium blir vassplanter brukt både til pynt og til å produsere oksygen. Et godt beplanta akvarium trenger mindre stell enn ett med få planter.
[rediger] Kilder
- Paus, Aage: Feltkompendium i botanikk - Økologisk og morfologisk del Universitetet i Bergen, 2007
- Riehl, Rüdiger & Baensch, Hans A.: Akvariets lexicon, Mergus 1997
- Engelsk wikipedia
