Kløyvd infinitiv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kartet viser utbredelsen av kløyvd infinitiv i norske dialekter. Det lyseblå området har infinitiv på -e i overvektsord og -a i jamvektsord, det mørkeblå området apokope i overvektsord og utstrakt bruk av jamning i jamvektsord.

Kløyvd infinitiv er et spesielt mønster for infinitivsformer av verb i dialekter på Østlandet, i Trøndelag og enkelte svenske innlandsbygder. Avgjørende for alle disse dialektene er at infintivsendelsen er ulik på grunn av en historisk prosess som kalles jamvekt.

På Østlandet slutter verbene enten på -a eller -e i infinitiv. Eksempler på verb med a-endelse i østnorsk er å værra, å eta og å komma, mens å sparke, å kaste og å finne er eksempler på verb med e-endelse. I trøndersk fører apokope-fenomenet til at e-endelsen i overvektsordene faller helt bort, mens jamvektsordene ofte har jamning.

Tendensen i vår tid er at kløyvd infinitiv er på vei tilbake, særlig i de største byene.

[rediger] Kløyvd infinitiv i skriftspråket

Kløyvd infinitiv var ikke en del av Ivar Aasens nynorsknormal, men ble innført som sideform i nynorsk i rettskrivningen av 1917. I bokmål ble kløyvd infinitiv tillatt som sideform i 1938, men tatt ut igjen rettskrivingen av 2005 fordi den har vært lite i bruk.

[rediger] Se også

• Jamvekt
• Jamning
• Splittinfinitiv