Trøndersk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Trøndersk er en norsk dialekt som snakkes i Trøndelag, på Nordmøre og i Bindal. Dialekten har en del felles med dialektene på Østlandet, som f.eks. tonefall og setningsmelodi, men den dialekten som ligner mest er likevel den svenske nabodialekten jemtsk[1].
Innhold |
[rediger] Særegenheter
Trøndersk er lett å kjenne igjen pga. flere språklige trekk, som de følgende:
- Apokope
- Jamvekt med utstrakt bruk av jamning
- Kløyvd infinitiv
- Palatalisering
- Tjukk l
- Førstestavelsestrykk i lånord, som f.eks. «bannan» og «hottell»
[rediger] Variasjoner
Det er til dels store forskjeller mellom de trønderske dialektene. Man snakker tradisjonelt mer «bredt» i bygdene enn i byene, og de største forskjellene finner en mellom enkelte dialekter i Nord-Trøndelag og «fintrøndersken» i Trondheim. Bøyinger av ord, særlig verb, kan være ganske forskjellige.
Her et eksempel med forskjellen av verbet å være:
- Trondheim: å vær, eller å værra
- Innherred[2]: å vårrå
Et annet eksempel på variasjoner er variantene av ordet gulv:
- Trondheim: gålv – formen gulv er også brukt
- Innherred: gælv eller gølv
- Frosta: gølv
Også i ordtilfanget finner en til dels store forskjeller, hvor de tradisjonelle dialektordene som et kompromiss ofte blir erstattet med en dialektal uttale av ordet som brukes i bokmål:
| bokmål | ny-trøndersk uttale | tradisjonell dialekt |
|---|---|---|
| jente | jeñtje | veitj |
| sulten | suiltj'n | sopiñ |
| smør | smørr | smær |
| dør | dør | dær |
Bymålet i Trondheim påvirker dialekten i de mindre byene i Trøndelag, som f.eks. Orkdal, Verdal, Levanger, Namsos og Stjørdal, og dialekten i disse byene påvirker igjen dialektene på landsbygda.
En dialekt som har holdt seg ganske godt når man ser på avstandene til større steder, er dialekten i |Selbu. Blant annet er dativ ofte beholdt, et trekk som er i ferd med å forsvinne fra de fleste dialekter, og preposisjonen «hos» heter som regel «me», mens den i øvrig trøndersk vanligvis heter «åt» og «te».
- Eksempel:
- Vi like å gå i skoja oppi me ås. (Vi liker å gå i skogen hos oss [i Selbu].)
Legg også merke til formen skoja, som er en dativform av skojen.
[rediger] Tonefall
Tonefallet legger som oftest trykk på første stavelse, særlig i lånord.
Eksempler med førstestavelsestrykk:
- hottæll («hotell»)
- ækksæmpeł («eksempel»)
Steinkjersdialekten ble særlig kjent da Harald Eia og Bård Tufte Johansen lagde parodier på dialekten i serien Åpen post. Det ble lagt mest vekt på tonefallet.[3] Kombinert med «regelen» om at -rd i dialekten blir til «tjukk L», blir den tradisjonelle uttalen av Nord-Trøndelag slik: Nôł-Trǿnndēlág.
[rediger] Grammatikk
En kort gjennomgang av hovedtrekk i grammatikken i trønderdialektene:
[rediger] Pronomen
| bokmål | trøndersk |
|---|---|
| jeg | æ, æg eller e |
| meg | mæ eller me |
| du | du |
| han | hañ |
| det | dé |
| vi | vi, åss eller mi/me |
| dere | di, dåkk eller dåkker |
| de | dæm |
[rediger] Adjektiv
Adjektiv bøyes nesten som på nynorsk, men med apokope i komparativ: Svart, svartar, svartast
[rediger] Verb
Verbene kan bøyes vidt forskjellig i forskjellige varianter av dialekten, eksempelet under viser en tradisjonell bøyning fra Innherred, og en nyere bøyning fra trondheimsområdet, men også på disse stedene kan det være variasjon.
- Eksempel: å være:
| bokmål | Trondheim | Innherred | |
|---|---|---|---|
| Infinitiv | være | vær/værra | vårrå |
| Presens | er | e | e |
| Preteritum | var | va | va |
| Perfektum | vært | vært | virri |
- Tradisjonelt kan også vokalskifter forekomme hyppig, og det gjenspeiles særlig i verb som å sloss:
| bokmål | trøndersk | alternativ | |
|---|---|---|---|
| Infinitiv | slåss | sjlåss | |
| Presens | slåss | sjless | sjlåss |
| Preteritum | sloss | sjloss | |
| Perfektum | slåss | sjlissi | sjlosse |
I eksempelet ovenfor kan man se at den første vokalen i infinitivsformen (å), forander seg videre til e, o og i når verbet bøyes. De alternative bøyningsformene i presens og perfektum er vanligere blant de yngre og i byene, som ofte snakker en mindre bred variant av trøndersk.
[rediger] Spørreord
Dette skjemaet viser forskjellige trønderske varianter av spørreordene:
| Hvem | hva | hvor | hvilken | hvordan | hvorfor |
|---|---|---|---|---|---|
| Kæm | ka | hænn, kor, korhænn | kålles, kolles, koss, korsn, kossn | kålles, kolles, kåss, kårsn, kossn, koss | koffor, kafør, kåffer, kåffør, koffer |
Det som er verdt å merke seg er at kæm og ka går igjen over hele Trøndelag, mens ord som kor, korsn og koffor er typiske for Trondheim og ord som hænn, kålles og kåffer er typiske for Innherred. I Trondheim bymål er det ikke uvanlig at k-en først i spørreordene uttales med v- som på Østlandet.
[rediger] Dativ
Det grammatiske kasuset dativ har eksistert helt siden norrønt og lenge før det, men er i dag borte fra de aller fleste trønderdialekter med unntak av noen eldre mål. Mest seigliva er dativen i deler av tydalsdialekten, hvor den også er å finne i yngre mål.
Eksemplet nedenfor er fra dialekten på Skatval, hvor særlig eldre personer fortsatt bøyer stedsnavn (Fløan → Fløom), personlige pronomen (hañ → hañom) og substantiv i dativ. En kan se for seg følgende dialog:
Ettersom ulike preposisjoner i eldre tider var bundet til dativ, kunne eksemplene ovenfor brukes slik i en dialog:
- Kæm på Fløom ga du bokja te?
- (Hvem [nede] på Fløan gav du boken til?)
- Fløom står i dativ fordi preposisjonen på står foran. Denne og mange flere preposisjoner er bundet til dativ.
- Æ ga a te hañom, hañ Ola.
- (Jeg gav den til han, han Ola)
- Hañom står i dativ fordi det er et indirekte objekt.
[rediger] Fotnoter
- ^ http://www.sprakrad.no/templates/Page.aspx?id=7973 Jemtsk og trøndersk - to nære slektningar
- ^ Innherred i dette tilfellet: Innherred og Stjørdalen med omkringliggende områder
- ^ Eksempel: http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/157
