Karbonmonoksid
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Karbonmonoksid, med kjemisk formel CO, er en fargeløs, tilnærmet luktfri, brennbar og svært giftig gass.
Innhold |
[rediger] Kilder
Karbonmonoksid i luft er først og fremst et resultat av ufullstendig forbrenning av karbon og karbonholdige stoffer, som organisk materiale, ved og parafin. Ufullstendig forbrenning kan for eksempel skje ved mangelfull tilførsel av oksygen ved en brann, slik at det dannes CO istedenfor CO2. Vedovner med lite trekk og som kan slippe forbrenningsgassen med CO ut i rommet kan være livsfarlige.
Generelt sett er biltrafikk den største utslippskilden i uteluft, slik at CO-forurensning først og fremst kan være et problem i by- og tettstedsluft.
[rediger] Bilkatalysator
Bilkatalysatorer omdanner karbonmonoksid til karbondioksid ved hjelp av en kjemisk reaksjon der CO-holdig eksos blir ledet inn i langsgående celler der et keramisk materiale lar oksygen reagere med karbonmonoksid ved hjelp høy temperatur som følge av varmeovergang fra forbrenningen i motoren. Katalysatoren har høyest effekt når den er gjennomvarm. I motorer der prosessene styres elektronisk, er motoren justert slik at det slippes litt oksygen forbi forbrenningskammeret, oksygen som katalysatoren senere kan benytte ved forbrenning av CO til CO2 og flere andre lignende reaksjoner. Eksempler på slike motorer er moderne mikroprosessorstyrte motorer som dieselmotorer, motorer med fuel injection, med flere.
[rediger] Helseeffekter
Helseeffekter som følge av karbonmonoksid kan forekomme ved innånding av CO. CO binder seg 300 ganger lettere enn oksygen til hemoglobinet i de røde blodlegemene. Vedkommende vil ikke få tilført oksygen til vevene i kroppen og blir kvalt.
