Kapringen av Landshut
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kapringen av Landshut var en flykapring av Lufthansas Boeing 737 «Landshut», flyvning LH 181 fra Palma til Frankfurt am Main, i 1977. Det var en av de sentrale terrorhandlingene under «den tyske høsten». Kapringen varte fra 13. til 18. oktober. Flyet ble bortført av den marxistiske Folkefronten for Palestinas frigjøring gjennom Middelhavet og den arabiske halvøy til Mogadishu, der det til slutt ble befridd av den tyske antiterrorstyrken GSG9.
Aksjonen hadde sammenheng med den venstreekstreme terrororganisasjonen RAFs bortføring av arbeidsgiverpresident Hanns-Martin Schleyer. Både flykapringen og bortføringen av Schleyer skulle presse myndighetene til å løslate «første generasjon RAF» fra fengsel.
Etter at gislene ble befridd tok tre medlemmer av «den første generasjonen» (Andreas Baader, Gudrun Ensslin og Jan-Carl Raspe) selvmord i Stammheim-fengselet, mens et fjerde medlem (Irmgard Möller) overlevde sitt selvmordsforsøk. Kort etter ble Schleyer myrdet.
Innhold |
[rediger] Kapringens forløp
[rediger] Begynnelse
13. oktober 1977 ble Lufthansa-maskinen «Landshut» (oppkalt etter byen Landshut i Bayern) med nummer LH 181 fra Palma til Frankfurt kapret av fire personer som tilhørte gruppen «Martyr Halimeh», en del av Folkefronten for Palestinas frigjøring. Lederen for gruppen var seriemorderen Zohair Youssif Akache (23 år), som kalte seg Captain Martyr Mahmud. De tre andre kaprerne var Souhaila Andrawes (23 år) alias Soraya Ansari, libaneseren Nabil Harb (23 år) alias Riza Abbasi og Akaches forlovede Nadia Shehadah Yousuf Duaibes (22 år) alias Shanaz Gholoun. Det befant seg 82 passasjerer og 5 besetningsmedlemmer på flyet.
[rediger] Over Middelhavet og den arabiske halvøy
Maskinen ble først tvunget til Roma, hvor den tanket og Mahmud første gang presenterte kaprernes krav. Disse var identiske med kravene fra RAF-gruppen som hadde bortført Hanns-Martin Schleyer. I tillegg krevde kaprerne at to meningsfeller som satt i tyrkisk fengsel ble løslatt, samt 15 millioner amerikanske dollar.
Fra Roma ble flyet tvunget videre over Larnaca på Kypros og Bahrain til Dubai. Der klarte piloten Jürgen Schumann å melde fra til myndighetene om hvor mange kaprere det var. Gjennom et intervju med forsvarsministeren i Dubai ble kaprerne kjent med dette. Mahmud tvang kapteinen ned på gulvet i midtgangen og truet med å skyte ham hvis han igjen gjorde noe som kaprerne ikke likte.
Et GSG9-fly fulgte etter Landshut fra Larnaca. Etter at Landshut hadde tanket opp på nytt, fløy flyet til Aden i det daværende Sør-Jemen. Regjeringen i landet blokkerte imidlertid alle start- og landingsbanene. Ettersom flyet gikk tomt for drivstoff, hadde ikke kaprerne annet valg enn å la flyet lande på en sandstripe ved siden av en startbane. Kapteinen, Jürgen Schumann, fikk forlate flyet for å inspisere hjulene. Etter at kapteinen kom tilbake til flyet ble han skutt i hodet i flyets midtgang, fordi han hadde vært borte for lenge og ikke reagert på tilrop fra lederen for kaprerne. Årsaken til at kapteinen ble borte lenger enn planlagt er ikke kjent, men det antas at han ble tatt i forvaring av myndighetene og først senere kunne returnere til flyet.
[rediger] Mogadishu
Maskinen tanket opp på nytt og tok 17. oktober av på nytt, ført av andrepiloten Jürgen Vietor. Flyet satte kurs mot den somaliske hovedstaden Mogadishu, hvor det landet 4:40 sentraleuropeisk tid. Liket av piloten ble kastet ut og kaprerne satte et ultimatum for løslatelse av RAF-medlemmene til klokken 15 samme dag.
Etter å ha fått melding om at de tyske myndighetene ville imøtekomme kravet om løslatelse, men trengte mer tid på å sende RAF-medlemmene til Mogadishu, forlenget kaprerne fristen til klokken 1:30 neste dag, 18. oktober.
Men klokken 0:05 stormet antiterrorstyrken GSG9, i Operation Feuerzauber og under ledelse av Ulrich Wegener, Landshut. Aksjonen varte i syv minutter, og tre av kaprerne ble drept. Bare «den tjukke», Souhaila Andrawes, overlevde. En GSG9-mann og flyvertinnen Gabriele Dillmann ble skadet. Klokken 0:12 kunne statssekretær Hans-Jürgen Wischnewski, som var til stede, melde fra til kansler Helmut Schmidt om at aksjonen var vellykket.
[rediger] Etterspill
De fengslede RAF-medlemmene Jan-Carl Raspe, Gudrun Ensslin og Andreas Baader begikk om morgenen 18. oktober selvmord. Irmgard Möller overlevde et selvmordsforsøk. Dagen etter gjorde RAF kjent at de hadde «henrettet» Hanns-Martin Schleyer. Liket ble funnet 19. oktober i bagasjerommet på en forlatt Audi i Alsace.
Frigjøringen av Landshut skjedde etter ordre fra den føderale regjeringen. Helmut Schmidt fortalte senere at han hadde gått av dersom aksjonen hadde mislyktes eller for mange gisler hadde mistet livet. Det var allerede skrevet en avskjedsansøkning, som ble ødelagt etter den vellykkede aksjonen.
Den eneste overlevende terroristen, Souhaila Andrawes, forsvant og dukket opp i Norge i 1991. I 1994 ble hun oppsporet og utlevert til Tyskland året etter. Hun sonet 5 år av fengselsstraffen på 10 år for flykapring, frihetsberøvelse, utpressing, medvirkning til overlagt drap og drapsforsøk, og bor i dag i Oslo.
Flyet som ble kapret, en Boeing 737-230C med serienummer 20254-230 og det tyske kjennetegnet D-ABCE, ble brukt av Lufthansa frem til 1985, og senere solgt flere ganger. Det tilhører i dag det brasilianske flyselskapet TAF Linhas Aéreas, som bruker det som fraktfly under kjennetegnet PT-MTB.
[rediger] Filmatisering
I forbindelse med at det var 30 år siden flykapringen og «den tyske høsten» ble kapringen filmatisert av ARD, tysk rikskringkasting, i 2007. Filmen med tittelen Mogadishu Welcome ble regissert av Roland Suso Richter og får première i 2008. Filmen har et budsjett på knappe 50 millioner kroner.
[rediger] Eksterne lenker
- Lufthansa Boeing 737-230C Landshut (D-ABCE)
- TAF Boeing 737-230C (PT-MTB)
- Mogadishu Rescue 1977
- Heinrich Breloers Film Todesspiel, WDR 1997
- Aftenposten: Dramatisk flykapring blir TV-film
