Juliusz Słowacki
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Juliusz Słowacki (født 4. september 1809 i Krzemieniec, død 3. april 1849 i Paris) var en av de mest fremstående polske diktere fra den romantiske æra. Ved siden av Mickiewicz og Krasiński regnes han for å være en av «de tre bardene».
Słowacki skapte mange lyriske, poetiske og dramatiske verker av stor artistisk verdi. Verkene hans – i samstemning med epoken og situasjonen datidens polske nasjon stod ovenfor – tok opp viktige problemer knyttet til selvstendighetskampen, nasjonens fortid og grunnene til okkupasjonen. Karakteristisk for Słowackis diktning er språket, poetiske metaforer og en rik fantasi.
Słowacki studerte i Wilno (dagens Vilnius). I februar 1829 flyttet han til Warszawa der han arbeidet som tjenestemann i skatteverket. Under novemberrevolusjonen 1830-1831 arbeidet han i Diplomatbyrådet hos fyrst Adam Jerzy Czartoryski, som var leder for det befridde området omkring Warszawa. Den 8. mars 1831 ble han sendt på en diplomatisk misjon til London. Ettersom revolusjonen mislyktes kom han aldri tilbake til Polen. I årene 1833-1838 reiste han til Sveits, Italia, Hellas, Egypt, Palestina og Syria. Sine siste år var han bosatt i Paris.
[rediger] Berømte verker
[rediger] Dramaer
- Maria Stuart
- Kordian
- Balladyna
- Horsztyński
- Mazepa
- Lilla Weneda
- Fantazy
- Sen srebny Salomei
- Książę Niezłomny
- Samuel Zborowski
[rediger] Poesi
- W Szwajcarii
- Król-Duch
- Podróż do ziemi świętej
