Imhotep
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Imhotep i hieroglyfer | |||||
---|---|---|---|---|---|
Imhotep |
|
Imhotep (ca 2667 f.Kr. – 2648 f.Kr.) var en egyptisk arkitekt og lege som ble opphøyd til guddom.
Imhotep, også stavet Immutef, Im-hotep, eller Ii-em-Hotep, var den første arkitekt og lege i historien som vi kjenner ved navn, og var vesir for farao Djoser under Det 3. dynasti. Han var en av de største gammelegyptiske vismenn og yppersteprest for guden Ptah. Han har hatt stor innflytelse innenfor blant annet medisin og arkitektur. Han kan også ha vært ansvarlig for den første bruken av steinkolonner i arkitekturen. Egypterne ærer ham også for oppdageren av mange nyskapelser og oppfinnelser. Imhotep var også poet og filosof. Han ønsket tilfredshet og lærte bort glede. Hans ordtak inneholder en tankesammensetning om livet, og han var muligens opprinnelsen til ordtaket «Spis, drikk og vær glad for i morgen skal vi dø». Hans navn betyr «den som kommer i fred».
Han er best kjent som arkitekten bak den første «ekte» egyptiske pyramide - Djosers trinnpyramide i Sakkara. Det menes å være Imhoteps planer for pyramidebygning som har inspirert og vært anvendt for alle senere oppførelser av pyramider i det gamle Egypt (herunder de nok mest kjente pyramidene i Giza utenfor dagens moderne Kairo).
Imhotep ble i det gamle Egypt regnet for å være medisinens og legegjerningens far. Han ble ca 2000 år etter sin død opphøyt til gud som Ptahs sønn for legevidenskapen og helbredelse. I denne skikkelse er det en direkte linje fra Imhotep til den greske legegud Asklepios, og herigjennom til den medisin som blir praktisert i Vesten i dag.
Stedet for Imhoteps grav er ennå ukjent. Mange egyptologer har forsøkt å finne gravstedet, men har fortsatt ikke klart det. Den vanligste oppfatningen er at den finnes et sted i Sakkara.