Serket

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Serket i hieroglyfer
kort	Selket, Selkis, Serket, Serket-Hetit die atmen lässt
eller
eller med determinativ
dito auch
gresk	Selkis

Serket var ei egyptisk gudinne.

Serket, egyptisk museum.

I egyptisk mytologi var Serket, også stavet Serket-hetyt, Selket, Selkis, Serkhet, Selchis, og Selkhit, opprinnelig guddommeliggjøringen av skorpionen.

Skorpionens bitt leder til lammelse og Serkets navn beskriver dette forholdet ettersom det betyr (den som) tetter strupen. Skjønt Serkets navn kan også ha en annen mening ved å bety (den som får) strupen til å puste, og lignende. Foruten å bli sett på som den som biter de syndige var Serket også sett på som den som kunne lege bitt fra skorpioner og fra andre gifter som fra slanger.

I kunsten ble Serket avbildet som en skorpion, eller som en kvinne med et skorpionhode, og selv hun ikke synes å ha hatt templer hadde hun et presteskap. Hun ble anerkjent som en av de viktigste gudinnene og ble noen ganger anerkjent av faraoene som deres egen beskytter. Som skytsgudinne mot gifter og slangebitt ble Serket ofte sagt å være den som beskyttet gudene fra Apep, den store og ondskapsfulle slangeguden, og noen ganger fungerte hun som vokter når Apep var holdt fanget.

Ettersom mange av de giftige krypene i Egypt kunne gi dødelig utgang ble Serket også sett på en som beskyttet de døde, spesielt i forbindelse med gift og væsker som kunne gi lammelse. Hun ble sagt å være beskytteren av teltene med de som balsamerte og av kanopiktiske krukker som inneholdt gift, den som tilhørte Kebehsenuf, en av Horus fire sønner.

Som vokter av kanopiktiske krukker og en beskytter fikk Serket en sterk assosiasjon med Aset (Isis) og Nebet Het (Nefthys) som også utførte tilsvarende funksjoner. Til slutt, langt inn i den egyptiske historien, ble Serket identifisert med Isis, delte billedspråk og herkomst, inntil hun til slutt ble redusert til bli kun et aspekt av Isis.