Hans

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hans Konge av Danmark, Norge og Sverige
Navn:	Johannes
Regjeringstid:	Danmark: 1481 - 1513 Norge: 1483 - 1513 Sverige: 1497 - 1501
Født:	2. februar 1455, Aalborghus, Aalborg
Død:	20. februar 1513, Aalborghus, Aalborg
Foreldre:	Christian I og Dorothea av Brandenburg
Ektefelle‍(r):	Christine av Sachsen
Barn:	Christian Hans Ernst Frans Elisabeth

«Hans» har flere betydninger.

Hans, sønn av Christian I og Dorothea av Brandenburg, ble født på Aalborghus i 1455. Han var konge av Danmark fra 1481 til 1513, av Norge fra 1483 til 1513 og av Sverige fra 1497 til 1501. Han ble valgt til Christian Is etterfølger i Danmark i 1456, og i Norge og Sverige i 1458.

Innhold 1 Kalmarunionen vakler 2 Stockholm beleires 3 Unionen blir samlet igjen 4 Død 5 Familie 6 Stamtavle

[rediger] Kalmarunionen vakler

Etter Christian Is død i 1481 var det på tross av tidligere løfter uro omkring fortsettelsen av Kalmarunionen. Norge søkte forbund med Sverige, men svenskene svarte ikke på tilnærmelsene. Derfor ble Hans to år senere, i 1483, også utropt til konge av Norge. I Sverige holdt Sturepartiet igjen, og Hans valgte å vise tålmodighet. Hele 16 år etter farens død ble han endelig utropt til konge også i Sverige, og unionen var dermed igjen samlet under et felles overhode. Den svenske riksforstanderen Sten Sture hadde på det tidspunkt fått et så dårlig forhold til Riksrådet av han ble avsatt. Han ble deretter beseiret av Hans i slaget ved Rotebro den 28. september 1497. Sten Sture underkastet seg, og sverget troskap mot å få tilgivelse for sin motstandsvirksomhet. 26. november 1497 kunne Hans endelig krones til konge av Sverige på tinget i Mora.

Også i Sønderjylland hadde kongen problemer. Enkedronning Dorothea ønsket av hans 16 år yngre bror Frederik, som var hennes yndling, skulle være enehertug. Den holsteinske adelen fikk gjennom at hertugdømmet skulle være delt mellom Frederik og Hans. Frederik fikk velge først, og fikk den gottorpske delen, mens Hans fikk den segebergske delen. I en tidligere avtale var det lovet at hertugdømmet skulle være udelt, og de to måtte derfor regjere dem i fellesskap. Dorothea fortsette å forsøke å skaffe Frederik mer makt, og foreslo at Norge og Danmark skulle deles på samme måte. Dette gikk ikke Hans med på, og ved Danmarks tredje stendermøte i Kalundborg i 1494 ble det slått fast at riket er udelelig.

Frederik kom raskt i konflikt med bøndene i Ditmarsken. Han overtalte Hans til et felles hærtog mot dem, og de stilte med en hær på 12-15.000 mann. Dette ville normalt vært nok til å slå ned opprøret, men været snudde til tøvær og regn nettopp den dagen de rykket frem. Veiene var smale og gjørmete, og hadde dype grøfter på sidene, og den tunge rytterhøren og de tyske leiesoldatene hadde derfor ingen bevegelsesfrihet. Kongen og hertugen klarte med nød og neppe å slippe unna, men led et forsmedelig nederlag.

[rediger] Stockholm beleires

Denne situasjonen ble benyttet av Sten Sture. I august 1501 ble han igjen innsatt som riksforstander, og opphevde sin troskapsed til Hans. Kongen, som var i Sverige, reiste til Danmark for å hente forsterkninger. Han overlot forsvaret av Stockholm til dronning Christina, som med bare omkring 1.000 mann måtte forsvare slottet mot svenske styrker. Slottet ble beleiret, men Hans kunne ikke komme til unnsetning. I skjærgården frøs vannet til, og Hans ble også nødt til å avse tropper til å avverge opprør i Norge, ledet av Knut Alvsson, og angrep fra Lübeck.

Mot slutten av april 1502 trengte svenskene under ledelse av biskop Hemming Gad helt inn i slottets forgård. De ble slått tilbake i siste øyeblikk. Situasjonen var da helt uholdbar. Slottet hadde ikke lenger proviant og var herjet av sykdom. De døde måtte stables i hauger i kjellere og kammere. På morgenen 9. mai 1502 måtte Christina kapitulere. Hun fikk forlate slottet med de 70 overlevende. Av disse var bare omkring 20 sterke nok til å bære sine egne våpen. Hans ankom tre dager for sent til å redde Stockholm. Den 12. mai 1502 kom han seilende gjennom skjærgården, og så at hans flagg var strøket.

Dronningen og hennes gjenværende menn fikk løfte om fritt leide til Danmark. Men Sten Sture tok dem allikevel til fange, og Hans måtte vende tilbake til Danmark uten sin dronning. Først i oktober 1503, etter lange forhandlinger, ble hun løslatt. Sten Sture døde samme år, og Svante Nilsson Sture tok over hans verv.

[rediger] Unionen blir samlet igjen

Samme år brøt det også ut et nytt opprør i Norge. Prins Christian ble sendt for å slå det ned, noe han lyktes med. Som følge av dette ble Christian utnevnt til visekonge i Norge i 1506. Danmark innførte handelsblokade mot Sverige. I 1509 ble svenskene tvunget til forlik. Det svenske riksrådet ble forpliktet til å betale 12.000 mark i året, inntil enten Hans eller Christian var anerkjent som konge av Sverige.

I 1510 erklærte Lübeck krig mot Danmark, og Sverige fulgte etter. Danmark fikk raskt overtaket i sjøkrigen. Hans hadde bygget opp en dansk flåte med tanke på å kunne bekjempe Hansaforbundet. Vinteren 1511 rykket Christian inn i Sverige fra Norge, og tvang svenskene til å slutte fred. 23. april 1512 ble fredsavtalen undertegnet i Malmø. Svenskene forpliktet seg til å anerkjenne Hans som konge, og Lübeck måtte betale en erstatning på 30.000 gylden.

[rediger] Død

Tidlig i 1513 var Hans på vei til Ålborg da hesten hans falt i vadestedet over elven Skjern. De fortsatte til Ålborg, men kongen hadde blitt skadet, og ble stadig svakere. 20. februar 1513 døde han på Aalborghus, det samme slott hvor han ble født 58 år tidligere. Han ble gravlagt i Gråbrødre klosterkirke (St Knuds kirke) i Odense. Hans sønn Christian ble utropt til konge.

I 1802 ble hans kiste åpnet, og det ble konstatert flere runde hull i hans kranium, og et brudd i venstre tinning. Dette førte til spekulasjoner om at han hadde blitt myrdet. Noe slikt har dog aldri blitt nevnt i tidligere kilder. En mulig forklaring er at det dreier seg om nagler som har blitt slått gjennom kisten, men dette stemmer ikke helt med plasseringen av hullene. En annen mulighet er at kraniebruddet skjedde i forbindelse med fallet fra hesten, og at de andre hullene er fra trepanasjon, men det er også merkelig med flere trepanasjonshull.

[rediger] Familie

6. september 1478 giftet han seg med Christina av Sachsen, datter av kurfyrst Friedriech Ernst av Sachsen. De fikk sønnene Christian, Hans, Ernst og Frans, og datteren Elisabeth. Av sønnene var det bare Christian som overlevde faren. Datteren Elizabeth ble gift med Joakhim 1. Nestor av Hohenzollern.

Forgjenger:  Christian I	Konge av Danmark (1481–1513)	Etterfølger:  Christian II
Forgjenger:  Interregnum	Konge av Norge (1483–1513)
Forgjenger:  Sten Sture den eldre (Riksforstander)	Konge av Sverige (1497–1501)	Etterfølger:  Sten Sture den eldre (Riksforstander)

[rediger] Stamtavle

Hanss stamtavle i tre generasjoner

Hans	Far: Christian I	Farfar: Didrik av Oldenburg	Farfars far: Christian V av Oldenburg
			Farfars mor: Agnes av Honstein
		Farmor: Hedwig av Schleswig-Holstein	Farmors far: Gerhardt VI av Holstein
			Farmors mor: Elisabeth Welf av Braunschweig
	Mor: Dorothea av Brandenburg	Morfar: Johann av Brandenburg	Morfars far: Friedrich I av Brandenburg
			Morfars mor: Elisabeth av Bayern
		Mormor: Barbara av Sachsen	Mormors far: Rudolf III av Sachsen
			Mormors mor: Barbara av Liegnitz

Commons: Category:John of Denmark, Norway, and Sweden – bilder, video eller lyd