Ditmarsken
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Ditmarsken | |
 |
 |
| Basisdata | |
|---|---|
| Delstat | Schleswig-Holstein |
| Areal | 1 404,75 km² |
| Befolkning | 136 632 (31.3.07) |
| Befolkningstetthet | 97,26/km² |
| Inndeling | 6 amter og 117 kommuner |
| Opprettet | 25. april 1970 |
| Administrasjon | |
| Administrasjonssenter | Heide |
| Kretsadministrasjon | Strettiner Straße 30 25746 Heide |
| Kretsforstander | Dr. Jörn Klimant |
Ditmarsken (tysk: Dithmarschen [ˈdɪtmaʁʃən]) er et område og en krets i den tyske delstaten Schleswig-Holstein (Slesvig-Holsten), den største byen er Heide. Ditmarskens grenser utgjøres av Elben i sør, Kielkanalen i øst, Eideren i nord samt Nordsjøen mot vest.
Ditmarsken har i lange tider vært et omstridt område. Både tyskere og dansker har gjort krav på Ditmarsken, noe som enkelte ganger har ført til krig. Ditmarsken var også i en periode på 1500-tallet en selvstendig bonderepublikk. Ditmarsken har vært oppdelt flere ganger, som regel i de to kretsene Sør-Ditmarsken (Süderdithmarschen) og Nord-Ditmarsken (Norderdithmarschen). Ditmarsken har eksistert i sin nåværende form siden 1970.
Innhold |
[rediger] Geografi
Distriktet ligger ved på Nordsjø-kysten. Det er avgrenset av elvene Elbe i sør og munningen av Eideren i nord. I dag ligger østlige og sørøstlige deler der som en kunstig øy, avgrenset av Eideren i nord, og Kielkanalen i både øst og sørøst. Det er et relativt flatt kulturlandskap, som en gang var full av diker og sumper.
I nord grenser Ditmarsken til Nordfriesland og Schleswig-Flensburg, i øst til Rendsburg-Eckernförde, og i sørøst til Kreis Steinburg.
Grensene på land har ikke forandret seg mye siden Charlemagnes tid. Oppdemninger og bygging av diker o.a. har uansett nesten doblet Ditmarskens størrelse etter at mer og mer land er blitt vunnet fra havet.
Distriktet har en maksimal nord–sør-lengde på 54 km, og en øst–vest-lengde på 41 km. Det høyeste punktet ligger nært Schrum, og ligger 78 m.o.h. Det laveste punktet ligger nært Burg, og ligger 0,5 meter under havnivå.
To større elver flyter gjennom det flate landskapet; Eideren og Elben. Eideren danner en naturlig grense mot de tilgrensende kretsene.
Viktige byer er Hamburg og Itzehoe i sør, Husum i nord, og Kiel og Rendsburg i øst. Hovedveiene og jernbanen går i Schleswig-Holstein i en retning fra nord til sør, noe som gjør Hamburg til den mest tilgjengelige byen utenfor distriktet.
[rediger] Natur
Selv om Geesten har noen skoger, vokser de fleste trærne i distriktet i myrlandskap, og fungerer som vindbeskyttelse for hus og landsbyer. En tradisjonell løsning er store rader med trær, med kraftig underlag for å beskytte dyrket mark mot, den til tider ganske kraftige, vinden.
I Ditmarsken er det flere myrer. «Weißes Moor» («Hvitmyra») er den eneste myra i Schleswig-Holstein som, til en viss grad, fortsatt har sin naturlige form intakt.
Trischen, Tertius og Blauort er tre sandbanker like utenfor kysten. De er tre av bare noen få gjenværende tilholdssteder på den tyske kysten, og er svært viktige for sjøfugler og seler. Etter flere mislykkede forsøk på 1930-tallet på å gjøre sandbankene beboelige for mennesker, er de nå deler av en nasjonalpark, avstengt for mennesker. Mange fugler foretrekker de våte gressmarkene i Eider–Treene-dalen som oppholdssted.
[rediger] Historie
I middelalderen hadde landsbyene ute i Ditmarskens myrer forent seg til én, uavhengig stat, og i det 15. århundre stod den lille bonderepublikken standhaftig imot all slags form for invasjon av fremmede makter. Flere ganger prøvde konger og adelsfolk med sine hærer å underlegge seg den selvstendige ministaten. I år 1500 utspilte det største av disse mange slagene seg; Slaget ved Hemmingstedt, hvor den lille bondehæren utklasset overmakten – en forent hær fra Holstein og Kalmarunionen. Ditmarskerne kjempet for å forsvare sin selvstendighet, men måtte gi tapt for en av datidens største militære strateger, Johan Rantzau fra Steinburg. Siden den gang har en ridder vært avbildet på Ditmarskens kretsvåpen, og denne ridderen er nettopp Johan Rantzau. Ridderen på våpenskjoldet har også blitt identifisert som St. Georg, Ditmarskens skytshelgen.
Seierherrene — Kong Frederick II, Hertug Adolf, og Hertug Johann II — delte Ditmarsken mellom seg: den sydlige delen ble en del av Holstein (som igjen var i en personalunion med Danmark), mens den nordlige delen ble holsteinsk territorium under den lokale hertugen. I 1773 ble hele Holstein forent i en personalunion med Danmark, og beholdt denne statusen fram til 1864, da Schleswig og Holstein ble en del av Preussen, og fra da av utgjorde provinsen Schleswig-Holstein.
Middelalderen i Ditmarsken sies å ha vart frem til 1800-tallet, da Kielkanalen ble ferdigstilt, åkre ble tørrlagte, og moderniseringer innen landbruket fant sted. Det som ble Bundesland Schleswig-Holstein var delt inn i to deler, Nord-Ditmarsken og Sør-Ditmarsken, inntil Ditmarsken endelig ble forent i 1970 som Kreis Dithmarschen.
[rediger] Innbyggertall
Landvinning og bedre levevilkår har gjort sitt til at flere kan bo i Ditmarsken. Dette er innbyggertallets utvikling de siste 60 år:
- 1939: 98 000
- 1950: 175 000
- 1961: 129 000
- 1970: 133 000
- 1987: 127 000
- 2002: 137 000
[rediger] Bosetning
Byer og kommuner i distriktet har sitt opphav fra de eldre sognene som var uavhengige, administrative områder i datidens bonderepublikk i middelalderen. Sognene fungerte som de laveste, administrative inndelingene inntil 1800-tallet. Bare Meldorf utviklet en bykultur i middelalderen.
I nært opp til våre dager ble Heide etterhvert Meldorfs rival. Wesselburen og Wöhrden var de viktigste landsbyene i det rike, nordlige myrlandet.
Etter at Schleswig-Holstein ble annektert av Preussen i 1867, vokste mange av de gamle landsbyene, og ble små byer. De forlot derfor sine opprinnelige sogn, og dannet egne administrative områder; Meldorf i 1869, Heide i 1878, Marne i 1891, og Wesselburen i 1899. Den gamle landsbyen Brunsbüttel slo seg sammen med den nyopprettede Brunsbüttelkoog i 1970, og dannet det som i dag utgjør byen Brunsbüttel.
Under nazistenes styre i Tyskland ble sognene fullstendig oppløst, og hver enkelt landsby utgjorde nå en egen kommune. For å effektivisere administrasjonen, ble kommuner samlet i amter, som av historiske grunner fortsatt på tysk heter Amt Kirchspielslandgemeinden (Kirkesognsamter).
Den største byen etter folketall har i nyere tid vært Heide. Büsum har en spesiell rolle som turiststed fordi byen er en del av Büsum-Wesselburens amt, selv om Büsums befolkning blir den største i Ditmarsken om sommeren.
I distriktets demografi har forskjellene mellom myrlandet og høylandet spilt en viktig rolle. Historisk har myrlandet vært rikt, mens befolkningen på høylandet har vært fattige, men sistnevnte har allikevel vært mer beskyttet mot oversvømmelser. De to viktigste byene, Heide og Meldorf, er begge anlagt på de trygge slettene, mellom myrlandet og høylandet, slik at byene er beskyttet mot oversvømmelser, men at befolkningen likevel har kort vei til myrene hvor det kan anlegges åkrer.
[rediger] Politikk
Kretspolitikken domineres av CDU, SPD og lokale lister som KWV. Etter sammenslåingen av Nord- og Sør-Ditmarsken i 1970 har Ditmarsken hatt i alt tre kretsforstandere (Landräte), og tre kretspresidenter (Kreispräsidenten). Samtlige innehavere av kretspresident-stillingen har representert CDU. Kretsforstanderne pleier ikke å tilhøre noe politisk parti.
[rediger] Kretsforstandere (Landräte)
| Navn | Fra | Til | Yrke |
|---|---|---|---|
| Karl-Heinrich Buhse | 29. mai 1970 | 31. mai 1986 | Jurist |
| Hans-Jakob Tiessen | 31. oktober 1986 | 31. januar 1996 | Jurist |
| Dr. Jörn Klimant | 1. juni 1996 | Jurist |
[rediger] Kretspresidenter (Kreispräsidenten)
| Navn | Fra | Til | Parti | Yrke |
|---|---|---|---|---|
| Hermann Glüsing | 11. mai 1970 | 25. september 1981 | CDU | Bonde |
| Rolf Gosau | 20. januar 1982 | 20. april 1998 | CDU | Landeier |
| Karsten Peters | 21. april 1998 | CDU | Rektor |
[rediger] Kultur
Menneskene i Ditmarsken har alltid vært stolte av sin kultur. I de siste tiårene har mange tradisjoner blitt revitaliserte, og nye arrangementer har blitt grunnlagt. Det kan ofte være vanskelig å skille aktivitetene inspirerte av tradisjon fra de som er fostret av den voksende turismen.
Tradisjonelle begivenheter i mindre landsbyer er blant andre rolandreiten, ringreiten, vogelschießen, og klootschieten. I Heide heter den tradisjonelle festivalen Hohnbeer, i Nordhastedt har man Frunsbeer. I de siste tiårene har man fokusert på Kåldagene for å øke turismen. Disse dagene starter med innhøstingen i kålåkerne, og skal være en slags gjenopplivning av de gamle markedene i Heide i middelalderen; men denne festivalen er faktisk noe som har blitt gjenopptatt sent på 1900-tallet. I Friedrichstadt og Büsum avholder man de kjente trålerregattaene.
Tradisjonelle retter inkluderer dithmarscher mehlbeutel, schwarzsauer, fløtesuppe med klüten, og brødpudding med reker. Siden sent på 1800-tallet har også kål blitt en viktig del av maten. I Nord-Tyskland er Ditmarsken velkjent for sitt øl, Dithmarscher Pilsener, brygget på Karl Hintz Bryggeri i Marne.
[rediger] Kretsvåpen
|
Ditmarskens kretsvåpen (Kreiswappen) er en holsteinsk ridder på rød bakgrunn. Dette våpenskjoldet var lenge upopulært i Ditmarsken fordi det var et symbol for erobrere og undertrykkelse. Skjoldets motiv ble brukt av guvernører og okkupasjonsmaktens representanter, men ble aldri akseptert av folket. I 1930, da disse fiendtlighetene var for lengst borte, ble nye versjoner av våpenskjoldet gjeninnført som offisielle kretsvåpen i henholdsvis Nord- og Sør-Ditmarsken. Når disse to kretsene ble slått sammen i 1970 ble Sør-Ditmarskens våpenskjold det nye Ditmarskens offisielle. |
[rediger] Språk
Høytysk er nå for tiden det dominerende språket, men den holsteinske versjonen av lavtysk har fortsatt en plass i dagligspråket. Inntil 1960-årene var lavtysk det dominerende språket i daglig kommunikasjon, og ditmarskinger født før 1960 anser fortsatt lavtysk å være deres morsmål. Lavtysk er mer vanlig i rurale enn urbane strøk, og er som regel talt av eldre ditmarskinger.
Den mest kjente forfatteren av «høyere litteratur» på lavtysk var Klaus Groth fra Heide. Den mest kjente lavtysk-språklige i Tyskland i dag er nok Wilhelm Wieben, tidligere programleder på det populære, tyske programmet Tagesschau. Han lager i dag lydbøker på lavtysk. Bare to episoder på den populære krimserien Tatort på tysk TV hadde underteksting, og i én av disse var handlingen lagt til Ditmarsken; dialogen på lavtysk var for vanskelig for de høytysk-talende lytterne å forstå!
[rediger] Arkitektur
Utsikten over Ditmarsken var lenge preget av kirker bygd i stein med høye tårn og spir. Palasser ble aldri bygd i den rurale bonderepublikken. Noen få slott ble bygd, men disse spilte bare en liten rolle, og har for lenge siden blitt redusert til bare grunnmurer. Kirker, derimot, var ikke bare symbolet på det spirituelle, men også ordets kraft. Bonderepublikken Ditmarsken var tidlig inndelt i kirkesogn («Kirchspiele»), og disse var organisert ut i fra kirkene.
Kirkene i Ditmarsken hadde ikke bare en religiøs funksjon; de var også det politiske møtestedet, og var således en form for lokale tingsteder slik som man hadde i Norge, bare i særdeles mindre skala. Administrasjonen av det spirituelle og det politiske ble gjort av de samme personene på det samme stedet, så det var ikke noe behov for andre administrasjonssentre. Politisk og religiøst liv i Ditmarsken var samlet inntil Schleswig-Holsteins innlemmelse i Preussen i 1867.
På det flate myrlandet i Ditmarsken kan man ofte se kirketårn som ligger mer enn én mil unna. Kirkene er bygd på de høyeste punktene i terrenget blant annet i landsbyer som Wesselburen, Maren og Wöhrden. Landsbyenes gater fører til ett felles punkt midt i byen; den gamle kirken, og dette gir landsbyene en typisk middelalderkarakter. Eldre hus har ofte blitt fjernet for å gi plass til disse kirkene. Flere steder har man også bygd andre hus helt inntil kirkene for å beskytte de ærverdige kirkene mot flommer som forekom ofte i middelalderens Ditmarsken.
Den viktigste kirken i Ditmarsken var den såkalte Meldorfkatedralen. Mellom det 9. og 11. århundre var den den eneste kirken i Ditmarsken, og én av de få nord for elven Elben. I middelalderen var stedet rundt denne kirken det viktigste møtestedet i Ditmarsken, og Meldorf var det eneste stedet som var organisert som en by. Selv etter at det politiske senteret ble flyttet til Heide så fortsatte Meldorfkatedralen å være det viktigste, religiøse stedet i Ditmarsken. Reformasjonen kom til Ditmarsken i 1524, og startet ved Meldorfkatedralen.
Dagens kirke i Meldorf ble bygd i det 14. århundre. Selv om utsiden for det meste er ombygd, kan man fortsatt se den gotiske arkitekturen på innsiden. De gotiske utsmykningene i kirken skriver seg fra perioden 1250–1300. Maleriene der inne er noen av de mest storslagne i hele Schleswig-Holstein, hvilket gir et inntrykk av fordums storhet og rikdom i bonderepublikken.
St. Jürgenskirken i Heide oppstod som et kapell i det 15. århundre. På grunn av konflikter i Ditmarsken så mistet Meldorf sin rolle som det sentrale møtestedet. Folket i nordre Ditmarsken begynte heller å møtes «på heden» (tysk: «auf der Heide») i 1447, og senere opprettet man et politisk styreorgan for Ditmarsken, bestående av 48 representanter fra de viktigste familiene i Ditmarsken. Denne forsamlingen møttes regelmessig ved St. Jürgenkirken i Heide. Kirkens ytre utseende er dominert av tårn i senrenessansestil, bygd i tre ledd av Johann Georg Schott i 1724.
St. Bartholomäuskirken i Wesselburen ble også bygd av Johann Georg Schott, denne i perioden 1737–38. Han konstruerte den barokke bygningen på grunnlag av restene av eldre kirker i Wesselburen, hvilke hadde gått tapt under bybrannen i Wesselburen i 1736. Løkkuppelen på kirketårnet er meget uvanlig i Nord-Tyskland.
[rediger] Vennskapssamarbeid
Ditmarsken har et vennskapssamarbeid med distriktet Restormel i Cornwall i England. Dette samarbeidet startet i 1990, og er nedfelt i en traktat.[1] Samarbeidet gir lag og foreninger muligheten til å samarbeide med en tilsvarende organisasjon, samt at personer fra Restormel kan dra til Ditmarsken og oppleve tysk kultur gjennom husstander tilknyttet samarbeidet – og omvendt.[2]
[rediger] Økonomi
Ditmarskens økonomi utgjøres stort sett av turisme, landbruk og energiproduksjon. Turisme er for det meste konsentrert rundt Büsum i nord, og Friedrichskoog i sør. De fleste turistene er barnefamilier som drar for å oppleve badeferie på strendene ved Nordsjøen. Et betydelig antall turister kommer også på sykkelferie. Av de ca. to millionene turister som besøker distriktet hvert år, er nesten alle fra resten av Tyskland.
I januar 2005 lå arbeidsledigheten på 17,4 %, noe som er over snittet for Scleswig-Holstein (12,7 %). De største arbeidsplassene i distriktet er Bayer i Brunsbüttel (1000 arbeidsplasser), Sparkasse i Westholstein (600), Royal Dutch Shells raffineri i Hemmingstedt (570), trykkeriet Evers i Meldorf (560), og Beyschlag-fabrikken i Heide. Bundeswehr har en offiserskole i Heide.
I de siste årene har antallet personer som bor i Ditmarsken, men som jobber i Hamburg, økt kraftig. I 2002 dro 9 200 personer i Ditmarsken på jobb utenfor distriktet, og av disse pendlet 1 700 til Hamburg.
[rediger] Energi
Kommersiell utnyttelse av vindkraft i Tyskland startet i Ditmarsken. Tysklands første vindpark ble åpnet i 1987 i Kaiser-Wilhelm-Koog. Den eksperimentelle GROWIAN (Große Windkraftanlage – stor vindmølle) stod der fra 1983 til 1987.
I Ditmarsken er det omkring 800 vindmøller, og nesten alle av dem er plasserte i myrlandet. Bortsett fra Büsum, hvor en liten flyplass forhindrer eventuelle vindmøller, og naturreservatet ved Speicherkoog, finnes det vindmøller langs hele kysten. I 2003 produserte vindmøllene nok strøm til å dekke ca. halvparten av Ditmarskens strømbehov.
Oljefeltet Mittelplate, like utenfor Ditmarskens kyst, produserer to millioner tonn petroleum, hvilket utgjør ca. 54 prosent av den totale tyske produksjonen. Raffineriet i Hemmingstedt produserer omkring fire millioner tonn olje i året, delvis fra Mittelplate, og delvis fra olje levert via havnen i Brunsbüttel. Et oljefelt mellom Heide og Hemmingstedt var aktivt inntil 1991. Kjernekraftverket i Brunsbüttel er ett av de eldste i Tyskland. Det har også flest antall rapporterte ulykker, og de lengste periodene uten drift. Anlegget skal legges ned i løpet av 2008.
[rediger] Turisme
Hovedattraksjonene for turister i Ditmarsken er nasjonalparkene for Nordsjøen og Vadehavet. Kretsen har rundt 10 kilometer med grønne strenger, og Büsum kan tilby sine kjente sandstrender. I 2003 oppholde 205 382 turister seg 1 173 205 netter i Ditmarsken, de fleste av dem i Büsum (756 630 netter), etterfulgt av Friedrichskoog (75 654 netter) og Büsumer Deichhausen (33 811 netter). Turismen har gjennomgått en nedgang de siste årene, men ikke så kraftig som på Schleswig-Holsteins Østersjø-kyst. Økende konkurranse fra tidligere Østblokk-land og deres Østersjø-kyster har hatt mindre innvirkning på Ditmarsken fordi deres kyster er ganske forskjellige.
Inngangspenger for strender har reist en større debatt i Ditmarsken. Büsum (med ca. 1 million strandbesøk hvert år) og Friedrichskoog (300 000) krever slike inngangspenger. Det gjør derimot ikke mindre landsbyer i nærheten.
Turistindustrien i Ditmarsken prøver å variere turistmålene. Helse spiller stadig en større rolle i Tyskland, så gang- og sykkelveier blir stadig bygd. Deler av sykkelruten ved Nordsjø-kysten går gjennom Ditmarsken. I østre Ditmarsken tilbyr man kano- og kajakkturer på Eideren. Både politikere og reisebyråer legger vekt på kretsens kulturelle og historiske røtter.
[rediger] Administrativ inndeling
Hovedartikkel: Liste over kommuner i Ditmarsken
[rediger] Før 1. januar 2008
(Innbyggertall av 31. desember 2006)
| Amtsfrie kommuner/byer | ||
|---|---|---|
|
|
|
Amter med tilhørende kommuner
[rediger] Etter 1. januar 2008
1. januar 2008 ble mange av amtene (og en del amtsfrie byer) slått sammen til større amter.
Litt senere, 25. mai 2008, dannet Albersdorfs amt, Meldorflands amt og byen Meldorf det nye Midtre Ditmarskens amt, og Büsums amt, Wesselburen og Wesselburens amt fusjonerer til Büsum-Wesselburens amt.
[rediger] Galleri
 |
 |
 |
 |
[rediger] Litteratur
[rediger] Tysk
- Otto G. Meier: Die Naturschutzgebiete in Dithmarschen. Boyens, Heide Hol 1982, ISBN 3-8042-0279-9.
- Gerda Nissen: Typisch Dithmarscher. Ansichten und Profile eines legendären Volkes. Boyens, Heide 1992, ISBN 3-8042-0683-2.
- Nis R. Nissen: Kleine Geschichte Dithmarschens. Boyens, Heide 1986, 1999 (6.Aufl.), ISBN 3-8042-0358-2, ISBN 3-8042-0299-3.
- Marie-Elisabeth Rehn: Heider gottsleider – Kleinstadtleben unter dem Hakenkreuz. Eine Biographie. Pro Business, Berlin 2005, ISBN 3-939000-31-0.
- Frank Trende: Die Schlacht bei Hemmingstedt. Ein deutscher Mythos zwischen Politik, Poesie und Propaganda. Boyens, Heide 2000, ISBN 3-8042-0990-4.
- Touristikzentrale Dithmarschen, Verein für Dithmarscher Landeskunde: HISTOUR Dithmarschen. Der historisch-touristische Führer zu Natur- und Kulturdenkmalen in Dithmarschen. Boyens, Heide 2003, ISBN 3-8042-1008-2.
- Martin Gietzelt (red.): Geschichte Dithmarschens. Utgitt v/ Verein für Dithmarscher Landeskunde. Heide, Boyens 2000, ISBN 3-8042-0859-2 (Standardverk om temaet).
- Dithmarschen. Tidsskrift om samfunnsliv, kultur og natur. Boyens, Heide 1.1925ff. N.F. 1953ff. ISSN 0012-4125.
[rediger] Referanser
- ^ (en) http://beehive.thisiscornwall.co.uk/default.asp?WCI=SiteHome&ID=12946&PageID=79228
- ^ (en) http://beehive.thisiscornwall.co.uk/default.asp?WCI=SiteHome&ID=12946&PageID=79437
[rediger] Eksterne lenker
 |
Commons: Dithmarschen – bilder, video eller lyd |
- (de) Ditmarskens offisielle nettsted
- (de) Ditmarskens historie
- (de) Utdypende beskrivelse av myrlandskapet i Ditmarsken
- (de) Minnesmerke over ofre for nasjonalsosialismen i Heide
- (en) Vennskapssamarbeidet Ditmarsken–Restormel
Albersdorf | Arkebek | Averlak | Bargenstedt | Barkenholm | Barlt | Bergewöhrden | Brickeln | Brunsbüttel | Buchholz | Bunsoh | Burg | Busenwurth | Büsum | Büsumer Deichhausen | Dellstedt | Delve | Diekhusen-Fahrstedt | Dingen | Dörpling | Eddelak | Eggstedt | Elpersbüttel | Epenwöhrden | Fedderingen | Frestedt | Friedrichsgabekoog | Friedrichskoog | Gaushorn | Glüsing | Großenrade | Groven | Gudendorf | Hägen | Hedwigenkoog | Heide | Hellschen-Heringsand-Unterschaar | Helse | Hemme | Hemmingstedt | Hennstedt | Hillgroven | Hochdonn | Hollingstedt | Hövede | Immenstedt | Kaiser-Wilhelm-Koog | Karolinenkoog | Kleve | Krempel | Kronprinzenkoog | Krumstedt | Kuden | Lehe | Lieth | Linden | Lohe-Rickelshof | Lunden | Marnerdeich | Marne | Meldorf | Neuenkirchen | Neufeld | Neufelderkoog | Nindorf | Norddeich | Norderheistedt | Nordermeldorf | Norderwöhrden | Nordhastedt | Odderade | Oesterdeichstrich | Oesterwurth | Offenbüttel | Osterrade | Ostrohe | Pahlen | Quickborn | Ramhusen | Rehm-Flehde-Bargen | Reinsbüttel | Sankt Annen | Sankt Michaelisdonn | Sarzbüttel | Schafstedt | Schalkholz | Schlichting | Schmedeswurth | Schrum | Schülp | Stelle-Wittenwurth | Strübbel | Süderdeich | Süderdorf | Süderhastedt | Süderheistedt | Tellingstedt | Tensbüttel-Röst | Tielenhemme | Trennewurth | Volsemenhusen | Wallen | Warwerort | Weddingstedt | Welmbüttel | Wennbüttel | Wesselburen | Wesselburener Deichhausen | Wesselburenerkoog | Wesseln | Westerborstel | Westerdeichstrich | Wiemerstedt | Windbergen | Wöhrden | Wolmersdorf | Wrohm
