Johan Rantzau
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johan Rantzau (12. november 1492 - 12. desember 1565) var en dansk (holsteinsk) hærfører. Han studerte krigskunst i England og Spania, og deltok senere sammen med hertug Christian i Riksdagen i Worms i 1521, hvor Martin Luther forsvarte seg overfor Tysklands keiser.
Han deltok i forhandlingene med Christian II av Danmark i 1522, og rådet hertug Fredrik (Fredrik I av Danmark) til å ta imot den danske krone.
Johan Rantzau ledet den nødvendige militære innsatsen, og beleiret, København og Malmø under Grevefeiden (1534–1535). For sin innsats fikk han Krogen (det senere Kronborg) som len.
Han bekjempet senere Søren Norbys opprør, og beseiret hans bondehær i to slag ved Lund den 28. april 1525, og ved Bunketofte den 4. mai 1525.
Han beseiret lübeckerne ved Eutin i 1534, hvoretter de ble tvunget til å slutte fred med hertugdømmene. Samme år inntok Johan Rantzau Ålborg etter at bondehæren anført av Skipper Clement tidligere samme år hadde beseiret adelshæren sør for Ålborg (ved Svenstrup). Her tvang Johan Rantzau senere jydere til å innsette Christian III av Danmark på Viborg landsting.
I fjoråret, 1535, førte Johan Rantzau tropper via Als og Helnæs til Fyn, og senere til Middelfart, for å tilføye lübeckerne det avgjørende nederlaget i Slaget ved Øksnebjerg, den 11. juni 1535.
Fra 1535 til 1540 var han lensmann på Riberhus.
Området Rantzausminde og Rantzausmindevej i Egense Sogn langs kysten vest for Svendborg er oppkalt etter ham.
[rediger] Litteratur
- Dansk Biografisk Leksikon, bind 11, København (1982)
- Johan Hvidtfeldt (red.): Politikens Danmarkshistorie, bind 5, København (1963)
- Svend Cedergreen Bech (red.): Politikens Danmarkshistorie, bind 6, København (1963)
