Hanna Reitsch
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hanna Reitsch (født 29. mars 1912 i Hirschberg im Riesengebirge i Schlesien, død 24. august 1979 i Frankfurt am Main) var en kvinnelig tysk testpilot som nøt stor anerkjennelse innen det tyske naziregimet. Blant flyene hun testfløy var Focke-Wulf Fw 61, Messerschmitt Me 262 og Messerschmitt Me 163.
Innhold |
[rediger] Oppvekst
Hanna Reitsch var den mellomste av tre barn av foreldrene Willy og Emy Reitsch. Faren var øyelege i byen Hirschberg som i dag en den polske byen Jelenia Góra i Schlesien. Ved krigens avslutning måtte foreldrene forlate dette området som da ble polsk. Som ung drømte Hanna Reitsch om å lære å fly og besøkte ofte seilflyplassen i Grunau, dagens Jeżów Sudecki. Her ble hun i begynnelsen av 1930-årene kjent med blant andre den jevnaldrende Werner von Braun, som hun fikk et livslangt vennskap med. Hun avla Abitur i 1931 og året etter begynte hun å studere medisin i Berlin og Kiel.
[rediger] Testpilot
Hun ble imidlertid en del av flymiljøet i Berlin og fra 1934 arbeidet hun som testpilot for «Deutsche Forschungsanstalt für Segelflug» i Darmstadt. Som første kvinne i verden ble hun flykaptein i 1937 og fra høsten samme år ble hun testpilot for Luftwaffe («Flugerprobungsstelle der Luftwaffe» i Rechlin, nord for Berlin. Her testet hun ut stupbombere (Stuka), bombefly og jagerfly.
[rediger] Forhold til nasjonalsosialismen
Reitsch var tiltrukket av nasjonalsosialismens vektlegging av det tysk-nasjonale, og dette var ikke uvanlige strømninger i Schlesien og andre steder som følte trykket fra omgivelsene etter tapet i første verdenskrig og ønsket om en revisjon av Versailles-traktatens strenge krav. Disse førte til en revansjestemning i enkelte tyske miljøer. I tillegg delte Reitsch begeistringen for Hitler som person og den rolle han tok på seg som alle tyskeres «frelser». Denne beundringen for Hitler som person varte krigen ut.
Allikevel var ikke Reitsch noen typisk nasjonalsosialist i klassisk, ideologisk forstand, hun var mer opptatt av de litt mer diffuse begrepene «troskap» og «fedrelandskjærlighet». Hun var aldri medlem av NSDAP eller noen av de andre nazistiske organisasjonene. Hun tok heller ikke imot et æresmedlemskap i Bund Deutscher Mädel. Hun tok avstand fra rasepolitikken, og reagerte sterkt da hun fikk kjennskap til konsentrasjonsleirene Auschwitz, slik at hun tok det opp med Heinrich Himmler om dette virkelig kunne være sant. Dette kan gi en antydning om en viss politisk naivitet.
Som en selvstendig og banebrytende kvinne, reagerte hun på den rollen kvinner fikk i nazi-regimet, og hennes avvisning av Bund Deutscher Mädel kan sees på denne bakgrunnen. Som kvinne var det aldri aktuelt å gi henne medlemskap i Nationalsozialistisches Flieger-Korps. Samtidig arbeidet hun for regimet og utvikling av dets krigsmakt, som viktig propagandafigur og reiste på turne på Østfronten i 1943 for å stryke kampmoralen. Selv så hun på sin innsats for å være for «Fedrelandet» og ikke for den nasjonalsosialistiske ideologi.
Mot slutten av krigen, ble hun preget av undergangsfølelsen og tok til orde for selvmordskommandoer, noe som fikk Joseph Goebbels til å skrive i sine dagbøker at Hanna Reitsch hadde mistet nervene under påkjenningene («Hanna Reitsch, die auch unter der Wucht der Ereignisse völlig die Nerven verloren hat»).
[rediger] Slaget om Berlin
Under Slaget om Berlin ble hun bedt om å fly sin kjæreste, generaloberst Robert Ritter von Greim fra München og inn i den beleirede Berlin for å møte Adolf Hitler. Den røde armé var på dette tidspunktet allerede i bysentret da Reitsch og Greim ankom 26. april i en Fieseler Fi 156 Storch. Som følge av hennes lange erfaring med å fly ved lav høyde over Berlin, klarte Reitsch å lande på en improvisert landingsstripe ved Tiergarten ved Brandenburger Tor, noe som unektelig var svært dyktig utført. Greim ble skadet i beinet da sovjetiske soldater beskjøt flyet over Grünewald. De klarte å ta seg fram til Hitlers Førerbunkeren og Hitler forfremmet Greim til Hermann Gøring etterfølger som sjef for Luftwaffe. På Hitlers ordre, flyktet hun og Greim fra Berlin om kvelden 28. april ved å ta av rett foran øynene på de sovjetiske soldatene som da sto i Tiergarten og de fløy gjennom tett sovjetisk anti-luftskyts.
[rediger] Utmerkelser
Hun fikk utdelt Jernkorset av 1939, 2.klasse 28. mars 1941, og som eneste kvinne fikk hun Jernkorset av 1939 1.klasse 5. november 1942. Hun var også den eneste kvinne som fikk utdelt Pilot og observatørmerket med diamanter.
[rediger] Etter krigen
Etter krigen satt hun 18 måneder i amerikansk krigsfangenskap og bosatte seg i Frankfurt am Main. Hun fortsatte sin flyverkarriere, og vendte tilbake til sitt utgangspunkt med seilfly. Hun døde i en alder av 67 år av hjerteinfarkt.
[rediger] Litteratur
- Antony Beevor, Berlin: Nederlaget 1945 ISBN 82-04-09992-4
- Robert H. Drechsler: Hanna Reitsch. Des Ikarus' deutsche Schwester. Wien: Verein zur Förderung Volkstreuen Schrifttums in Österreich 1980
- Rolf Italiaander: Drei deutsche Fliegerinnen: Elly Beinhorn, Thea Rasche, Hanna Reitsch; 3 Lebensbilder. Berlin: G. Weise 1940
- Bertold K. Jochim: Hanna Reitsch. Die erste Testpilotin der Welt. Rastatt in Baden: Pabel 1960
- Horst Lommel: Vom Höhenaufklärer bis zum Raumgleiter 1935 – 1945, Geheimprojekte der DFS, Motorbuch Verlag, Stuttgart 2000, ISBN 3-613-02072-6
- Dennis Piszkiewicz: From Nazi test pilot to Hitler's bunker. The fantastic flights of Hanna Reitsch. Westport (Con.) / London: Praeger 1997, ISBN 0-275-95456-0
- Hanna Reitsch †, i Der Spiegel nr. 36, 3. september 1979, side 268
- Anna Maria Sigmund: Hanna Reitsch: Sie flog für das Dritte Reich, in: Dies.: Die Frauen der Nazis. II. München: Heyne 2002, S. 179 – 225, ISBN 3-453-21172-3
