Hamar katedralskole
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hamar katedralskole | |
Skoletype | Videregående skole |
---|---|
Grunnlagt | 1153 |
Fylke | Hedmark |
Kommune | Hamar |
Adresse | Ringgata 235, 2315 Hamar |
Rektor | Ingrid Juul Andersen |
Elever | ca 1500 (2007) |
Nettside | www.hamar-katedral.vgs.no/ |
Hamar katedralskole er en videregående skole på Hamar, som ble grunnlagt i år 1153 av den pavelige utsendingen kardinal Nicolaus Breakspeare – den seinere pave Hadrian IV – under navnet Scola Cathedralis Hamarensis. Skolen ble lagt ned i 1602. Hamar fikk bystatus i 1848, og i 1876 fikk byen gymnas under navnet Hamar offentlige skole for høyere allmenndannelse. Skolen hadde reallinje, språklig-historisk linje og latinlinje. I 1936 fikk den det gamle navnet Hamar katedralskole.
Innhold |
[rediger] Skolen i middelalderen
I 1153 kom den pavelige utsending Nicolaus Breakspeare til Norge og oppretta erkebispesetet i Nidaros og bispeseter i Oslo, Stavanger, Bergen og Hamar. Ved bispesetene ble det så oppretta katedralskoler, og dermed var rikets utdanningstilbud kommet inn i fastere former. Norges fem katedralskoler opprettholdt samtidig kontakten med de katolske skolemiljøa ute i Europa.
Den første kjente skolemester ved Hamar katedralskole var Andres Skulemeistare, nevnt i diplom fra 1333. Ellers var mange av lærerne utlendinger, og mange av elevene ved katedralskolen på Domkirkeodden reiste ut av landet for å studere. Ved universitetet i Lepzig finner man f.eks. i 1426 Johannes Hamaren de Norvegia. Og i Rostock: Thorlauus Thorderi de Hamaria (1460), Torgarus Tydechini de Hammaria (1475). I København: Olaus Martini Norwegianus Hammarensis (1580) og Eberhardus Johannis Norweg (1601).
Reformasjonen satte en stopper for Hamar bispestol, men det ble bestemt at skolen skulle opprettholdes. Elevene ble satt til å formidle kirkas budskap til almuen. Ettersom tida gikk forfalt domkirka, og i 1567 ble den ødelagt av svenskene. Mens svenskene nøt seieren skal det ha dukket opp en «heimevernstropp» med katedralskoleelever, som overfalt en gruppe svensker som feiret. I juli 1584 ble skolen flytta til Vang, fordi det ikke lenger var noen kirke i Hamar. Man antar at den lå på Dystingbo gård, like ved Vang kirke. I 1584 gikk det 26 elever på skolen. I 1602 ble den flytta til Oslo og slått sammen med katedralskolen der. Se Oslo katedralskole.
Hamarkrøniken beskriver skolen slik: «Item udaf Communet og til Kierkegaardens Port kunde man gaa under lukket Tag i Skolen. Item straks derhos var Skolen med Skolegaarden uden for Kierkegaarden, og Skolen stod halvparten inde paa Kierkegaardsmuren og Skolegaarden uden for med skjønne Kammer og Stuer og med murede Kjeldere hos og var (det) saa ordentligen bygget og skikket at Bispen kunde staa udi sin Sal og høre paa naar Presterne eller Degnerne siunge, enten i Skolen, Kierken eller Klostret. Item hvilken som vilde holde sit Barn til Skolen udi Hammars By da kunde man faa et Aars Kost for 8 Skilling, men de tykte alligevel at give for meget, thi der vankede ikke mange rede Penger paa den Tid, men de gave Vare for Vare.»
[rediger] Skolens nyere historie
Hamars nyere historie begynner 21. mars 1849. Våren 1852 ble det oppretta en almueskole for barna i byen, og i 1854 fikk Hamar en pikeskole.
Mange foreldre ønsket et videregående skoletilbud, og i 1861 ble det oppretta en såkalt borgerskole. Borgerskolen ble senere til middelskole, og i 1874 tok de første elevene middelskoleeksamen. I 1876 ble middelskolen utvida til gymnas, til Hamar offentlige skole for høyere allmenndannelse. Skolen hadde reallinje, språklig-historisk linje og latinlinje.
Første kvinnelige elev som tok eksamen ved middelskolen, var Marie Holck i 1878. Første kvinnelige elev ved Hamar offentlige høyere almueskole var Anna Ree fra Stange. Hun begynte høsten 1885, men døde våren etter av hjernehinnebetennelse. Da Hanna Østbye, den neste kvinnelige eleven, meldte seg ved skolen, ble hun advart: «Husk Anna Ree som overanstrengte seg.» Hanna Østbye fullførte gymnaset og tok artium i 1891.
Hamar offentlige høyere skole lå ved Vestre Torg, og bygningen ble utvida med sidefløyer i 1915 for å gi plass for det økende elevtallet. I 1936 fikk skolen sitt gamle navn tilbake, og navnet overlevde skolereformen i 1974.
Etter krigen økte elevtallet ved skolen merkbart, og i 1962 hadde Hamar katedralskole 1 200 elever i 40 klasser og 70 lærere. Undervisninga foregikk både på formiddagen, på ettermiddagen og på kveldstid. I 1964 ble det vedtatt å bygge ny skolebygning på Lille Ajer. Skolen sto ferdig og ble tatt i bruk i 1968. Den gamle skolen ved Vestre Torg ble revet i januar 1974.
1. januar 2004 ble skolen slått sammen med Ajer videregående skole, og fra 1. januar 2006 ble også Ankerskogen videregående skole en del av Hamar katedralskole. Skolen er nå en kombinert videregående skole med ca. 1440 elever og flere utdanningsprogrammer. De tre tidligere skolene holder imidlertid fortsatt til i sine gamle bygg, inntil det nye skolebygget som er under oppførelse på skoleområdet står ferdig i 2008.
Til skolestart høsten 2007 ble et nybygg tatt i bruk. Kritikken var massiv, særlig fra lærerne på skolen, som klaget over mangelen på klasserom. Såkalte baserom, veggløse klasserom, førte til at lærerne måtte prate over hverandre og konkurrere om oppmerksomheten. På et åpent møte sa en elev at «[han] har det bedre, men lærer mindre».[1]
[rediger] Skolens rektorer i nyere tid
- Carl Willoch Ludvig Horn, 1878–1913
- Karl Otto Nilsen, 1914–1935
- Einar Steen, 1935–1958
- Henry Ole Dørum, 1958–1971
- Theodor Abrahamsen, 1971–1987
- Tore Nordseth, 1987–2003
- Harald Hellum, 2004–2005
- Ingrid Juul Andersen, 2006–
[rediger] Markante tidligere elever
- Nils Collett Vogt (1864–1937), dikter
- Tryggve Andersen (1866–1920), forfatter
- Øvre Richter Frich (1872–1945), journalist og forfatter
- Per Imerslund (1912–1943), forfatter
- Sigurd Evensmo (1912–1978), forfatter
- Ivar Giæver (1929–), nobelprisvinnende fysiker
- Knut Faldbakken (1941–), forfatter
- Morten Andreas Meyer (1959–), tidligere statsråd
- Jan Åge Fjørtoft (1967–), fotballspiller
- Stefan Faldbakken (1972–), filmregissør
- Matias Faldbakken (1973–), forfatter og billedkunstner
- Atle Gulbrandsen (1979–), journalist og motorsportutøver
- Bendik Wold (1979–), journalist og forfatter
- Anette Trettebergstuen (1981–), stortingspolitiker
- Lasse Sætre ((1974-), skøyteløper
- Eskil Ervik (1975-), skøyteløper
[rediger] Referanser
- ^ Hamar Arbeiderblad, 8. oktober 2007, side 5.
[rediger] Eksterne lenker
Trondheim (1152) · Oslo (1153) · Bergen (ca. 1153) · Hamar (1153) · Stavanger (1260) · Kristiansand (1686)
Høyere utdanning: Høgskolen i Hedmark (avdeling Hamar) | Høgskolen i Hedmark (avdeling Blæstad)
Folkehøgskoler: Hedmarktoppen folkehøyskole | Toneheim folkehøgskole
Videregående skoler: Hamar katedralskole | Storhamar videregående skole
Ungdomsskoler: Ajer ungdomsskole | Børstad ungdomsskole | Ener ungdomsskole
Barneskoler: Greveløkka skole | Ingeberg skole | Lovisenberg skole | Lunden skole | Prestrud skole | Ridabu skole | Rollsløkken skole | Solvang skole | Storhamar skole