Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hønefoss stasjons østfasade mot byen. Plassen foran stasjonsbygningen er i dag blitt parkeringsplass. Tidligere sto det en aviskiosk der, men den ble revet for mange år siden.
Stasjonsområdet (til høyre i bildet)
Hønefoss stasjon slik den så ut i
1900
Hønefoss stasjon er en jernbanestasjon som ligger på Hønefoss i Ringerike kommune. Stasjonen er et sentralt knutepunkt for togtrafikken på Østlandet. Den ligger på oversiden av Ådalselva, rett ovenfor Hønefossen og selve bysentrumet (ca. 500 meter unna). Stasjonen ligger 96,8 meter over havet og ble åpnet i 1868. Nåværende stasjonsbygning ble tatt i bruk i 1909, i forbindelse med åpningen av Bergensbanen.
Siste halvdel av 1800-tallet medførte en betydelig teknologisk utvikling for Hønefoss og distriktene rundt byen. Fra å være et lite samfunn med næringsvirksomhet knyttet til fossefallet og sagbrukene, ble tilknytningen til Drammen via jernbane i 1868 viktig for byens industri og handel fram mot 1900-tallet.
Tanken om en slik jernbane ble lansert alt i 1846, da Land herredsstyre gjorde en henvendelse til Indredepartamentet og ytret ønske om bedre kommunikasjon mellom Drammen, Tyrifjorden og Randsfjorden. Det skjedde imidlertid ikke noe den gangen. I 1853 nedsatte imidlertid Drammen formannskap en komité for å utrede en forbindelse til Opplandene. Den gang ble også kanal utredet, men siden denne bare kunne benyttes halve året ble den uaktuell. I 1857 fikk så sivilingeniør C. A. Pihl i oppdrag fra Indredepartementet å utrede hvorvidt det var mulig å anlegge en jernbane mellom Drammen og Randsfjorden, og rapporten hans forelå allerede den 31. mai 1858. Der konkluderte han med at dette var fullt mulig å bygge Randsfjordbanen, og han hadde dessuten kostnadsberegnet prosjektet til å koste 1 150 000 speciedaler. Dette var oppløftende nyheter, og Drammens formannskap kalte inn til møte om prosjektet i Hønefoss den 12. september 1859, der det ble enighet om å gå igang.
Den 11. juni 1863 vedtok Stortinget med 65 mot 44 stemmer å bygge banen. Den 31. oktober 1866 ble første del av strekningen åpnet. Den knyttet Vikersund og Drammen sammen. Den 1. desember 1867 ble så Skjærdalen på Tyristrand knyttet til strekningen. Etter hvert ble også arbeidene med å bygge en jernbanestasjon på Hønefoss ferdig, og den 12. oktober 1868 kunne toget rulle helt fra Drammen til Randsfjord stasjon ved Randsfjorden. Randsfjordbanen, som den ble hetende, var den femte jernbanestrekningen i landet. Persontrafikken ble nedlagt fra 26. mai 1968, etter 100 års drift. Den 7. januar 2001 ble så all lokaltrafikk på banen nedlagt, etter 133 års drift. «P.g.a. svikt i persontrafikken» sa NSB.
Lørdag 27. november 1909 var det igjen duket for en stor samferdselsbegivenhet i Hønefoss. Den gang var det Bergensbanen som ble åpnet. Den er som kjent fortsatt i drift. Den 31. juli 1926 blir også Sperillbanen åpnet, og knytter Finsand i Ådal til Randsfjord- og Bergensbanen. Den ble vedtatt bygget i 1921, men alt den 1. juli 1933 blir det vedtatt å nedlegge persontrafikken ved banen. Konkurransen med busstrafikk hadde alt blitt for stor. Den 1. august 1957 ble også godstrafikken nedlagt og banen ble lagt øde.
[rediger] Stasjonsbygningen
Nåværende stasjonsbygning sto klar til åpningen av Bergensbanen i 1909. Den er oppført i jugendstil av teglstein og er utvendig pusset. Bygningen ble tegnet av arkitekt Paul Due. I 1. etasje hodlt «Jernbanerestauranten» til. I 2. etasje var det en leilighet for stasjonsmesteren. Jernbanerestauranten ble nedlagt i 1972.
[rediger] Stasjonsområdet
De opprinnelige stasjonsbygningene på Hønefoss stasjon var lave byggverk i tre som sto framfor vestfasaden av den nye stasjonsbygningen, langs med perrongen til Drammenssporene. Disse er i dag borte, etter at de ble revet i 1987. Den «nye» stasjonsbygningen inneholdt tidligere også Jernbanekaféen, som var populær blant både reisende og lokalbefolkningen i mange år. Kaféen var blant annet kjent for å ha både god og billig mat. Den ble imidlertid lagt ned alt i 1972. I 1979 ble også de gamle Lloydsskurene (enorme lagerskur av tre) som sto på sørvestsiden av sporene revet.
I andre enden av stasjonsområdet lå de store toghallene, der det blant annet fantes en lokstall og en lokvender (ei enorm svingskive der damplokomotivene kunne snus). I dag har Norsk Museumstog sin driftsbase i lokstallen på Hønefoss. Der foretar de det meste av vedlikeholdet på sine lokomotiver og vogner, som brukes i trafikken de har på det nasjonale jernbanenettet. Vinteren 2006/2007 sto det fem lokomotiver i stallen. I tillegg til lokomotivene står det normalt også flere personvogner på Hønefoss som det jobbes på.
Like på oversiden av perrongplata gikk det i tidligere tider ned et kort sidespor, mot det området der tidligere Ringerikes Meieri holdt til. En del av dette sporet ble også benyttet til å frakte gods til og fra meieriet. På den tid da man fortsatt brukte damplokomotiv var det her man fylt opp lokene med vann og kull. Det var bygget et vanntårn og et stillas (kalt en kullrigg eller kølarigg) over de to sporene (to lok kunne fylles opp samtidig). Ut til kullrigen gikk det små vogner på smale skinner med kull som kunne tippes sideveis ned på kullvogna. Fra vanntårnet gikk det ut to store rørarmer som kunne fylle opp lokene med vann.
Fra slutten av 1950-tallet var imidlertid NSB opptatt av å bli kvitt de gamle damplokene, under mottoet «vekk med dampen!». For Hønefoss stasjons vedkommende ble Randsfjordbanen elektrifisert først i 1959 og Bergensbanen (fram til Ål stasjon i Hallingdal) ikke før i 1962. Det resulterte i at de gamle damplokene etter hvert forsvant, og etter endel år ble derfor vann- og kullfyllingsdepoet nedlagt og sporene stengt. Fra nå av var lokene enten dieseldrevet eller elektriske.
[rediger] Storskjæringa
Da Bergensbanen skulle knyttes sammen med Randsfjordbanen måtte man direkte vest for stasjonenområdet i Hønefoss legge skinnegangen gjennom et høyereliggende terreng av leire og grus, mellom Veienmoen og Veienmarka. Denne strekning har siden vært kjent som Storskjæringa. Arbeidet med å grave ut skjæringa begynte alt i 1904 og skulle stå ferdig til åpningen av Bergensbanen i 1909. Imidlertid gikk det flere ras som forsinket arbeidene. I september 1909 gikk det et ras der to arbeidere mistet livet. Det måtte derfor legges et midlertidig spor på oversiden av skjæringen, til Tolpinrud på Randsfjordbanen. I 1910 gikk det et nytt ras som ytterligere forsinken arbeidene. Strekningen var derfor ikke klar for normal trafikk før den 1. juli i 1912. Mellom Veienmoen og Veienmarka ble det langs den gamle veien til Veien gjort bru over skæringa. Brua ble i ettertid kjent som Skjæringsbrua.
Storskjæringa er ca. 900 meter lang og ca. 21 meter dyp. Nede ved skinnegangen er den ca. 7 meter vid, mens den er omkring 70 meter vid på toppen. I gjennomsnitt beskjeftiget utgravningen av Storskjæringa 70 mann og 6-8 hester. I denne perioden ble det gravd ut 250 000 m³ masse, som ble benyttet til å utvide stasjonsområdet, der blant annet et helt tjern ble fylt igjen. Massen ble fraktet til stasjonsområdet i såkalte vagger, små smalsporede vogner som gikk på skinner og kunne tippes sideveis.
Begna bru eller «Begnabrua» som den gjerne kalles av ringerikingene, er ei 216 meter lang steinbru som løper over Ådalselva (nedre del av Begna) ved Hønefoss stasjon, rett på oversiden av Hønefossen. Brua ble vedtatt bygget i 1898, samtidig med at det ble besluttet at Bergensbanen skulle gå om Hønefoss. Arbeidene med å sett opp brua kom i gang utpå høstparten i 1907 og den sto ferdig til åpningen av Bergensbanen to år senere. Brua har åtte spenn på 21,2 meter, ett spenn på 19 meter og ett på 10,7 meter der veien gikk (før nyveien ble åpnet).
Etterhvert som biltrafikken økte og bilene ble større, ble gamleveien under det minste bruspennet for liten. Spennet har en maksimal høyde på 3,5 meter ved sentrisk kjøring, men for tungtransporten var ikke dette lenger nok. Det ble derfor bygget en ny og større vei langs bredden av elva, som tok i bruk det første av de store bruspennene. Gamleveien er imidlertid fortsatt i bruk lokalt.
Begna bru var i sin tid Norges lengste steinbru. Den vakre brua ble etter årtusenskiftet kåret til «århundrets byggverk» (1900-tallet) på Ringerike.
- 31. mai 2005 var det «kroken på døra» for de siste ansatte i NSB ved stasjonen i Hønefoss. Fra da av er ikke lenger billettsalg ved stasjonen. Stasjonen er fremdeles betjent av togekspeditør fra Jernbaneverket for styring av signalene på stasjonen. Det er for tiden ingen planer om å fjernstyre stasjonen.
- En av de største scenene i filmatiseringen av Dag Solstads bok «Gymnaslærer Pedersen» ble innspilt på Hønefoss stasjon mot slutten av mars 2005. Stasjonen var for anledningen «omgjort» til Larvik stasjon. Omkring 60 statister fra hønefossområdet var med under innspillingen.
- I den første Olsenbanden-filmen («Operasjon Egon») fra 1969 er en av scenene fra Hasager stasjon. Denne scenen er filmet med den gamle stasjonsbygningen på Hønefoss stasjon som kulisse, for anledningen omgjort til Hasager stasjon.
[rediger] Eksterne lenker
| 42 – Flåm–Myrdal |
| Flåm · Lunden · Håreina · Dalsbotn · Berekvam · Blomheller · Kårdal · Kjofossen · Reinunga · Vatnahalsen · Myrdal |
