Getto
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Getto (fra italiensk, etter bydelen Ghetto i Venezia) er en historisk term for et kvartal eller en bydel der jøder var henvist til å bo. De fleste gettoene ble opprettet under senmiddelalderen. Det fantes kjente gettoer i blant annet Roma og Praha. I mange byer ble jødene stengt inne i ghettoene om natten.
I overført betydning beskriver en getto et område fattige mennesker, ofte av en spesiell etnisk opprinnelse, bor av økonomiske, etniske eller politiske årsaker.
Gettoer ble også brukt rundt 1900-1940 i industribyene i USA. Det var de svarte som flyttet til industribyene fra landsbygda (ca. 2 millioner), fordi behovet for arbeidskraft var store.
Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
