Frankrikes geografi
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Frankrike ligger i Vest-Europa ved Atlanterhavskysten (Biscayabukta og Den engelske kanal) sørøst for Storbritannia, mellom Belgia, Luxembourg, Tyskland, Sveits og Italia i nord og øst og Spania i sør, og med kystlinje mot Middelhavet i sørvest. Den sekskantede formen på fastlandet i Frankrike har gitt landet det franske kallenavnet l'hexagone.
Frankrike dekker, dersom man inkluderer den franske øya Korsika, et område på 551 695 km². Dette området kalles gjerne «la Métropole», eller «France métropolitaine». Utover dette inkluderer Republikken Frankrike også territorier i Nord-Amerika, Karibien, Sør-Amerika, det vestre og søndre Indiske Hav, Stillehavet og Antarktis (mange land anerkjenner ikke de franske territorialkrav i Antarktis). Med området i Antarktis fratrukket dekkes da et område på 674 843 km².
Innhold |
[rediger] Geografiske trekk
Frankrike består av en rekke forskjellige landskapstyper, fra klippene ved Normandie som går over i kystsletter i nord og vest, til store skogsområder i Ardenne på grensen til Belgia og Luxembourg. Landet har mange lave åser og berg, men også store fjellkjeder. I sør ligger Pyreneene og i sør-øst Alpene. I de franske alpene finner man også Vest-Europas høyeste fjell, Mont Blanc (4807 moh). Inne i landet finnes andre fjellkjeder som Sentralmassivet og Vogesene.
Frankrike deles mellom fire store elvesystemer hvorav tre renner ut i Atlanterhavet. De renner over det svakt lutende slettlandet i nord- og vest-Frankrike og de fruktbare områdene rundt elvene har medvirket til at landets økonomiske og politiske sentrum havnet i landets nordre deler, hvilket kan ses som en sterkt medvirkende årsak til at Paris ble landets hovedstad.
De største franske elvene er:
- Loire - renner ut i Biscayabukten og befinner seg i Frankrike fra kilden til utløpet.
- Rhône - springer ut i Sveits og kommer inn i Franrike via Genèvesjøen for senere å møte Saône ved Lyon og deretter, som eneste franska elv, renne ut i Middelhavet ved Marseille.
- Seine - munner ut i Den engelske kanal som eneste større elv. Viktige sideelver er Oise, Marne, Yonne och Aube.
- Garonne - har sitt utspring i Spania og passerer den franske grensen etter bare et par kilometer og passerer steder som Toulouse og Bordeaux.
- Meuse - renner fra Frankrike og ut i Belgia og Nederland.
- Rhinen - utgjør Frankrikes grense mot Tyskland.
[rediger] Klima
Frankrike grenser til sjø både i nord, vest og sør. Atlanterhavet i vest og Middelhavet i sør hindrer de store døgnlige temperaturvariasjonene. Normandie og Bretagne på nordvestkysten har et klima som ikke er ulikt Storbritannia, men er litt mildere og våtere enn London. De sentrale områdene av Frankrike fra Paris, gjennom Loiredalen til Strasbourg har litt mer variasjon. Området er gjerne kjent for å være lummert, men det sentrale Frankrike har ofte behagelige forhold om sommeren med temperaturer rundt 25-27°C i snitt på dagtid. Vintrene her er derimot mer skyet og fuktige, med en god del tåke fra høsten av. Innimellom kan kaldluft fra Sibir holde temperaturen godt under 0°C i flere dager på rad. Paris har en årlig nedbørsnormal på 619 mm, og nedbøren er jevnt fordelt gjennom året, selv om det er mye færre skyer om sommeren enn om vinteren. Varmest er det i juli med en normal maksimumstemperatur på 25°C. Det har riktignok vært over 40°C her. Lyon som ligger lenger sør får mer nedbør, normalen her er 813 mm i året. Her i Rhonedalen er det også oftere tordenvær enn lenger nord, og om vinteren kan kaldluften legge seg til i dalen og danne vedvarende tåke.
Siden høyden øker sørover i landet mot Alpene og Sentralmassivet er vintrene her like kalde som lenger nord, men avstanden fra havet gir gjerne flere klare sommerdager. I de østligste områdene kan det riktignok komme kraftige tordenbyger på sommerstid. Byene som ligger litt opp i høyden, som Le Puy i Sentralmassivet og Grenoble i Alpene kan være småkalde på sommerkvelder, og i januar er det ofte iskaldt her. På solrike sommerdager blir det likevel som oftest varmt, særlig mot Provence. Selv på vinteren kan varme vinder strømme ned fra Pyreneene og gi over 20°C i Gascogne-området, for eksempel i Toulouse.
Somrene langs Middelhavskysten er nesten helt tørre, med en regnbyge kanskje en gang i uka. Rivieraen, også kalt Côte d'Azur, (inkludert Monaco) har normaltemperaturer over 10°C selv i januar, og det regner bare omtrent hver tredje eller fjerde dag om vinteren. Mest regn her er det om høsten, og oktober er den våteste måneden, gjerne i forbindelse med tordenvær. Marseilles har en årlig nedbørsnormal på 546 mm, mens den normale maksimumstemperaturene i juli er så høy som 29°C. Mistralvinden, en kald nordlig vind fra Alpene, kan likevel gi ganske så sure forhold, og av og til kan vindstyrken nå full storm (25-27 m/s). Den er vanligst fra november til april langs kysten fra Toulon til Marseilles. Mistralen oppstår ofte brått og varer en dag og to, før det gjerne blir mer sol, varmere og roligere vær.
Mot Pyreneene og vestkysten er klimaet en blanding av Middelhavsklima og Atlanterhavsklima. Det er ofte regnbyger her, som innimellom kan bli kraftige. I sør er Pyreneene både høye nok og nære nok sjøen til at det kan komme snø på de høyeste toppene, men de unngår tåken som ofte forekommer på Atlanterhavskysten. Omkring La Rochelle blir det en overgang fra de solrike forholdene i Aquitaine til de mer tempererte forholdene i Bretagne. Bordeaux har like milde vintre som Middelhavskysten, men mindre sol og mer regn. Nedbørsnormalen her er 900 mm i året. Somrene er i snitt litt varmere enn i Paris, men østlig vind fra Sentralmassivet kan bringe temperaturene godt over 30°C. Cherbourg i Normandie har enda våtere klima enn lenger sør, 931 mm i året, og om vinteren regner det gjerne 2 av 3 dager. Denne delen av den franske kysten kan også få en god dose med vind, særlig når lavtrykkene kommer inn i Biscayabukten vinterstid.
[rediger] Regioner
Utdypende artikkel: Frankrikes regioner
«France métropolitaine» er delt inn i 22 regioner, som igjen er delt inn i 96 départements. Disse er så delt inn i 329 arrondissements, som er delt inn i 3 879 kantoner, som igjen er delt inn i 36 568 kommuner (pr 1.1.2004).
I tillegg kommer fire oversjøiske regioner, Guadeloupe, Fransk Guyana, Martinique, and Réunion som har samme status som regionene i fastlands-Frankrike.
Frankrike har også flere andre territorier rundt om i verden, blant andre Saint-Pierre og Miquelon, Ny-Caledonia og Fransk Polynesia.
[rediger] Statistikk
[rediger] Areal og grenser
Areal
Republikken Frankrike:674 843 km²
«France métropolitaine»551 695 km²
- hvorav 543 965 km² er land og 7 730 km² er vann
Landegrenser :
totalt: 2 889 km (metropolitain), 1 183 km (Fransk Guiana), 10,2 km (Guadeloupe)
grenseland: Andorra 56,6 km, Belgia 620 km, Tyskland 451 km, Italia 488 km, Luxembourg 73 km, Monaco 4,4 km, Spania 623 km, Sveits 573 km, Brasil 673 km, Surinam 510 km, De nederlandske Antillene 10,2km
Kystlinje: 3 427 km (metropolitain), 378 km (Fransk Guiana), 306 km (Guadeloupe)
[rediger] Naturressurser og arealbruk
Naturressurser:
kull, jernmalm, bauxitt, fisk, tømmer, pottaske, og sink
Arealbruk: dyrket mark: 33%
permanente avlinger: 2%
permanente beitemarker: 20%
skogsområder: 27%
annet: 18% (1993 est.)
Irrigert land: 16 300 km² (1995 est.)
|
|
 |
||
|---|---|---|---|
| Albania • Andorra • Armenia • Aserbajdsjan2 • Belgia • Bosnia-Herzegovina • Bulgaria • Danmark • Estland • Finland • Frankrike • Georgia1 • Hellas• Hviterussland • Irland • Island • Italia • Kasakhstan1 • Kroatia •Kypros2 • Latvia • Liechtenstein • Litauen • Luxembourg • Republikken Makedonia • Malta • Moldova • Monaco • Montenegro • Nederland • Norge • Polen • Portugal • Romania • Russland1 • San Marino • Serbia • Slovakia • Slovenia • Spania • Storbritannia • Sveits • Sverige • Tsjekkia • Tyrkia1 • Tyskland • Ukraina • Ungarn • Østerrike | |||
| Biland, selvstyre og andre landområder Abkhasia1 • Adjara1 • Akrotiri og Dhekelia • Færøyene • Gibraltar • Guernsey • Krim • Isle of Man • Jersey • Kosovo • Nagorno-Karabakh1 • Nakhitsjevan1 • Åland |
|||
| 1Har større områder i Asia. 2Ligger i Vest-Asia, men regnes inn under Europa på grunn av kulturelle, politiske og historiske årsaker. | |||
