Flaskepant

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Geografisk omfang: Denne artikkelen eller seksjonen representerer ikke et globalt ståsted. Du kan hjelpe Wikipedia ved å redigere den og gi den større geografisk omfang.

Norsk pantemerke på drikkeemballasje med volum mindre enn 0,5 liter

Flaskepant er en ordning for retur og innsamling av drikkeemballasje. Systemet fungerer i prinsippet slik at man betaler en tilleggsavgift ved kjøp, og får avgiften tilbake ved levering av tom emballasje på godkjent oppsamlingssted.

Panten er i Norge 1 krone for emballasje til og med 0,5 liter og 2,50 kroner for emballasje større enn 0,5 liter.

[rediger] Historie

Panteordning for flasker har lang tradisjon i Norge. Norsk Resirk A/S mener at ordningen startet i ca. 1902, og da som en ordning for bryggerienes ølflasker. Panten den gang var ca. 6 øre pr. flaske (tilsvarer ca. kr. 3,30 etter kroneverdien pr. januar 2006).

Senere ble ordningen utvidet til også å gjelde flasker med mineralvann.

A/S Vinmonopolet etablerte en egen panteordning for selskapets egne vin-, hetvin- og brennevinsflasker (merket med en V i en O i bunnen). Disse flaskene ble brukt til Vinmonopolets egentappede produkter. For slottstappet vin og importerte merkevarer har det ikke vært panteordninger i Norge.

Vinmonopolets panteordning ble opphevet 1. januar 2001.

Den 3. mai 1999 ble Norsk Resirk A/S stftet for å administrere ordningen med returpant. Ordningen ble da også utvidet til å gjelde pant på bokser av aluminium og flasker av gjenvinnbar plast (PET). Norsk Resirk A/S eies av organisasjoner innen industri og handel.

I 2005 var returandelen ca. 78% for gjenvinnbare flasker, og ca. 92% for aluminiumsbokser.

I 2005 ble det utbetalt over 280 millioner kroner i returpant for 194 millioner bokser og 49 millioner flasker med pantemerke.

[rediger] Virkemåte

Pantesystemet er et samarbeid mellom de som produserer eller importerer drikkevarer, og de som selger dem. Flaskene og boksene distribueres fra produsenter og grossister til utsalgsstedene, og panten blir fakturert i hvert ledd, og også ut til forbrukeren.

Boksene og flaskene kan kjøpes og leveres tilbake på over 9000 utsalgssteder, og det er nærmere 3000 panteautomater utplassert. Alle som selger drikkevarer med panteordning er forpliktet til å ta imot retur, og betale ut pant.

Når panteemballasjen blir levert tilbake til utsalgsstedet, blir glassflasker, plastflasker og bokser sortert hver for seg og samlet inn av grossister og produsenter. Deretter blir de levert til Norsk Resirk A/S's depot på Alnabru i Oslo, eller til lokale samarbeidspartnere.

Depotet på Alnabru er mottaker av tomme bokser og plastflasker som er pantet i Østlandsområdet. Depoter i Tromsø, Trondheim, Bergen og Stavanger håndterer innsamlet tomgods fra resten av landet. Her blir emballasjen registrert og klargjort for resirkulering.

Det er følgende forutsetninger for å få tilbakebetalt pant:

• Emballasjen skal ha pantemerke.
• Emballasjen skal ha leselig strekkode.
• Emballasjen skal være så rund at den kan rulle.

[rediger] Panteautomater

De fleste større utsalgssteder har installert panteautomater. Emballasjen blir registrert på grunnlag av strekkode og pantemerke, og automaten gir en kvittering på innlevert pant. Emballasje som ikke har lesbar strekkode blir avvist eller registrert med kr. 0,- i pant. Moderne automater presser også emballasjen for å spare fraktkostnader.

Norske Tomra, tyske Wincor Nixdorf og norske Repant er de tre største produsentene av panteautomater, men det finnes også en rekke mindre utfordrere som f.eks. det amerikanske Envipco eller finske Bevesys.

[rediger] Historiske pantepriser

[rediger] Eksterne lenker

• Norsk Resirk A/S