Fagrskinna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Fagrskinna er en saga om de norske kongene, skrevet en gang rundt 1220.

Boken har fått navnet etter det manuskriptet som den er bevart i, Fagrskinna, etter det lyse pergamentet den er skrevet på og betyr «Den fagre skinnboka». Navnet ble gitt av Tormod Torfæus. Dens egentlige navn var Nóregs konungatal. Torfæus ga også et annet verk et tilsvarende navn, Morkinskinna, det vil si «boka med morkent skinn».

Fagrskinna ble benyttet som kilde for Snorre Sturlassons Heimskringla som også var en saga om de norske kongene. Begge forteller historien om Norge fra 800-tallet og fram til 1100-tallet. Det vil si tidsrommet fra Halvdan Svarte til slaget på Re, og forteller denne historien mer utfyllende og mer detaljert enn hva Ágrip af Nórges konunga sǫgum.

Fagrskinna har utstrakt bruk av skaldekvad som sitater for underbygge faktagrunnlaget i fortellingen. Noen av disse kvadene finnes ingen andre steder og vil derfor ha vært ukjent om det ikke var for boken, som deler av Haraldskvad og Eiriksmål.

Den store norske historikeren Peter Andreas Munch nevner i forordet for utgaven av 1847 de delene av Fagrskinna som gjør verket unikt i forhold til Snorres kongesagaer og de andre «vidløftige» kongesagaer:

1. Om Halvdan Svartes giftemål med Helga Dagsdatter.
2. Torbjørn Hornkloves kvad om Harald Hårfagres hov
3. Beretningen om Ragna Adilsdatter. Den finnes dog kun i den ene klasse av håndskrifter, imidlertid er den ikke mer usannsynlig enn Snorres beretning om Gyda.
4. Begynnelsen av Eiriksmål.
5. Arnmodlinge-tallet, eller Opptegnelsen av Armod jarls etterkommere.

Det som ganske forskjellig fra Snorre og de andre kongesagaer, til dels endog med flere viktige biomstendigheter, er:

1. Beretningen om Håkon den gode.
2. Beretningen om tvisten mellom Harald Eiriksson og Øyvind Skaldespiller.
3. Beretningen om Håkon jarl og kong Harald Blåtann.
4. Beretningen om jomsvikingene. Blant annet fortelles det at kong Harald Blåtann døde på sotteseng mens de andre sagaer lar ham skytes ihjel av Palnatoke. Likeledes angis Ringstad som det sted hvor kong Svein Tjugeskjegg holdt det store arvegilde. Stedet nevnes ikke i noen annen saga.
5. Dessuten finnes det hist og her enkelte mindre tillegg og avvikelser, for eksempel om begravelsen av Halvdan Svartes hode i Skiringssal, om Atle jarl, om Sigurd Magnussons giftemål med den skotske kongsdatter, og mere, og en hel del viser.

Fagrskinna har tung vektlegging på betydningsfulle slag, som slaget ved Hjørungavåg, hvor Håkon jarl maktet å hindre en invasjonsstyrke fra Danmark å underlegge seg landet, og slaget ved Svolder, et ukjent sted hvor kong Olav Tryggvason døde i kamp mot svenske og danske styrker. Generelt er fremstillingen noe tørre fremstilt enn i Morkinskinna.

Forskerne, inkludert Munch, antar at Fagrskinna ble skrevet i Norge, antagelig i Nidaros, enten av islending eller en nordmann, og kanskje for den unge kongen Håkon Håkonsson. Da kong Håkon lå på dødsleie på Orknøyene orket han ikke høre Bibelen lest opp for seg, sannsynligvis for at den gjorde han tung til sinns. Isteden fikk han lest opp Sverres saga og deretter de sagaene som var i Fagrskinna.

[rediger] Litteratur

• Fagrskinna. En norsk kongesaga, oversatt av Johan Schreiner, Fabritius 1926. Andre utgave i 1972. ISBN 82-07-01607-8
• Fagerskinna. Norges kongers ættetavle, oversatt av Edvard Eikill, Saga Bok 2007. ISBN 978-82-91640-28-0

[rediger] Eksterne lenker

• 1847-utgaven av Fagrskinna
• Finnur Jónssons utgave 1902-3
• Google Books: Utdrag fra Fagrskinna