Derivasjon
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Områder i analyse |
Differensialligninger |
Funksjonalanalyse |
Funksjoner av flere variable |
Kalkulus |
Grenseverdier |
Komplekse funksjoner |
Derivasjon er i matematikken ett av to sentrale emner innen matematisk analyse. Det andre er integrasjon.
Den deriverte angir den momentane endringen til en funksjon. For reelle funksjoner av en variabel kalles denne verdien for funksjonens stigningstall. Stigningstallet er definert som stigningen til tangenten til funksjonen i punktet og kan estimeres ved hjelp av sekanter. Ikke alle funksjoner er deriverbare overalt. For eksempel: For en funksjon som er diskontinuerlig eller har en loddrett tangent i et punkt, vil den deriverte være udefinert for dette punktet.
Innhold |
[rediger] Terminologi
Diskontinuerlig; en funksjon som har ett eller flere vedier hvor den ikke er definert.
Kritisk punkt; et punkt hvor den deriverte er lik 0.
Lokalt max/min punkt; et eller flere kritiske punkter som har de høyeste eller laveste verdiene innenfor et begrenset definisjonsområde.
Absolutt max/min punkt; et eller flere kritiske punkter som har de høyeste eller laveste verdiene, for alle deffinerbare verdier. Absolutte max/min punkter kan i mange tilfeller ikke eksistere i det hele tatt f.eks.:
[rediger] Notasjon
[rediger] Lagranges notasjon
For en reell funksjon av en variabel, , er det vanlig å skrive , , og , , for henholdsvis første-, andre-, tredje- og høyere-ordens deriverte.
[rediger] Leibniz' notasjon
I Leibniz' notasjon brukes symbolet for derivasjon med hensyn på . Vi skriver da eller for den deriverte til . De høyere ordens deriverte skrives eller . Ideen bak denne notasjonen er at differensialene og representerer «infinitesimale endringer» i verdiene til henholdsvis og .
[rediger] Newtons notasjon
Newtons notasjon brukes innen fysikk og mekanikk, og spesielt når variabelen betegner tid. I denne notasjonen skrives derivasjon ved å sette prikker over funksjonen. For eksempel hvis er en funksjon av , så er og henholdsvis den første- og andre-deriverte av .
[rediger] Eulers notasjon
I Eulers notasjon er ideen å tenke på derivasjon som en operator som virker på funksjoner. Derivasjonsoperatoren betegnes ved bokstaven , og vi skriver , , og for henholdsvis første-, andre-, tredje- og høyere-ordens deriverte. Dersom en ønsker å presisere at derivasjonen tas med hensyn på variabelen kan en skive .
[rediger] Å finne den deriverte
Ofte vil en funksjon være gitt ved en formel, bygget opp fra kjente funksjoner ved operasjonene addisjon, subtraksjon, multiplikasjon, divisjon og sammensetning. Derivasjonsreglene forteller oss sammenhengene mellom den deriverte til formelen og de deriverte til bestanddelene. Deretter søker man i listen over derivasjonsformler for å finne de deriverte til bestanddelene (de kjente funksjonene som inngår i formelen).
[rediger] Derivasjonsregler
Anta at funksjonene og er deriverbare i punktet og at er en konstant. Da er også , , , og (forutsatt at ) også deriverbare i , og den deriverte er gitt ved:
- Produktregelen:
- Kvotientregelen:
Kjerneregelen: Anta at er deriverbar i og er deriverbar i . Da er den sammensatte funksjonen gitt ved også deriverbar i og den deriverte er gitt ved:
Den deriverte til den omvendte funksjonen: Anta at er en kontinuerlig, strengt monoton funksjon, som er deriverbar i punktet med . Da er den omvendte funksjonen deriverbar i og vi har
- .
[rediger] Liste over derivasjonsformler
- Generelle tilfeller
- For en konstant er .
- For eksponentielle funksjoner
- hvor er Eulers tall.
- hvor .
- For logaritmiske funksjoner
- for , her er den naturlige logaritmen.
- for .
- For trigonometriske funksjoner
- For omvendte trigonometriske funksjoner
- For hyperbolske funksjoner
- For omvendte hyperbolske funksjoner
[rediger] Eksempler
- Eksempel 1
La . Vi finner den deriverte ved å bruke derivasjonsreglene for sum og differanse:
- Eksempel 2
La . Her må vi bruke produktregelen og kjerneregelen:
[rediger] Bruk av derivasjon i graftegning
Derivasjon har en anvendelse når en skal tegne grafer for funksjoner, ved at det kan benyttes til å finne tangenter, ekstrempunkter og vendepunkter.
[rediger] Å finne tangenten til i et punkt
Hvis er deriverbar i , så er ligningen for tangenten til i gitt ved:
- .
[rediger] Ekstremalpunkt
Kandidater til minimums- og maksimums-punkt er de hvor .
[rediger] Vendepunkt
Kandidater til vendepunkt er de hvor .
[rediger] Krumning
Grafen til krummer oppover når , og grafen krummer nedover når .
[rediger] Teori for derivasjon
[rediger] Definisjon
Hovedideen bak definisjonen av den deriverte er at f'(x0) er stigningstallet til tangenten til grafen av f i punktet (x0,f(x0)), og at sekanten gjennom punktene (x0,f(x0)) og (x0 + Δx,f(x0 + Δx)) er en god tilnærming til denne tangenten når Δx går mot 0. Stigningstallet til sekanten er gitt ved:
og vi definerer den deriverte av f i x0 til å være grenseverdien
dersom denne grenseverdien eksisterer, og vi skriver da f'(x0) for dette tallet. Hvis grenseverdien ikke eksisterer er funksjonen f ikke deriverbar i x0.
[rediger] Deriverbar funksjon
En funksjon f kalles deriverbar i punktet x0 dersom f'(x0) eksisterer. En funksjon kalles deriverbar dersom den er deriverbar i alle punkt i definisjonsmengden. En funksjon f kalles C1 dersom den deriverte f' er en kontinuerlig funksjon.
[rediger] Middelverdisetningen
Dersom er en kontinuerlig funksjon, og deriverbar på det åpne intervallet , så finnes et punkt c mellom a og b slik at:
- .
[rediger] Flere momenter som bør utdypes
- Historikk
- Reelle funksjoner av flere variable
- Komplekse funksjoner
- Differensialgeometri
- Derivasjon i en ring eller kropp
- Logaritmisk derivasjon
- Implisitt derivasjon
- Persiell derivasjon
[rediger] Eksterne lenker
Generelle emner • Algebra • Analyse • Anvendt matematikk • Geometri • Statistikk • Skolematematikk