De frisiske øyer
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
De frisiske øyer er en øyrekke som strekker seg fra Noorderhaaks i Nederland i sørvest til Fanø i Danmark i nordøst. Øyrekken ligger på grensen mellom Vadehavet og den åpne Nordsjøen. Ved siden av øyer i egentlig forstand inneholder den også sandbanker og såkalte Halligen.
Hovednæringen på øyene er turisme, fiske og til dels landbruk (beite).
Øygruppens navn kommer av at de fleste øyene (unntatt de danske øyene) har vært bebodd av frisisktalende innbyggere. Fortsatt snakkes det frisisk på øyene Terschelling, Schiermonnikoog (vestfrisisk), Amrum, Föhr og Sylt (nordfrisisk). På øya Wangerooge ble det snakket østfrisisk helt frem til 1930-tallet.
Inntil på 1300-tallet hørte øyenes område til fastlandet. Etter det har flere stormfloder endret kystens og øyenes beskaffenhet. Fortsatt er øyene i stadig endring på grunn av naturkreftene.
Innhold |
[rediger] Oversikt over øyene
Øygruppen deles gjerne i tre på grunnlag av geografien:
[rediger] Vestfrisiske øyer
De vestfrisiske øyene (nederlandsk Waddeneilanden, frisisk Waadeilannen) er betegnelsen for de frisiske øyene som hører til Nederland (provinsene Noord-Holland, Friesland og Groningen). Disse er (fra vest til øst):
- Noorderhaaks (4 km²)
- Texel (170 km², 14 000 innbyggere)
- Vlieland (frisisk Flylân, 40 km², 1 200 innbyggere)
- Richel (sandbanke)
- Terschelling (frisisk Schylge, 67 km², 4 700 innbyggere)
- Griend (ubebodd siden 1287)
- Ameland (frisisk It Amelân, 58 km², 3 600 innbyggere)
- Rif (sandbanke)
- Engelsmanplaat (1 km², ubebodd)
- Schiermonnikoog (frisisk Skiermûntseach, 72 km², 1 000 innbyggere)
- Simonszand
- Rottumerplaat (9 km², ubebodd)
- Rottumeroog (3 km², ubebodd)
[rediger] Østfrisiske øyer
De østfrisiske øyene (tysk Ostfriesische Inseln) er betegnelsen for de frisiske øyene som hører til den tyske delstaten Niedersachsen. Disse er (fra vest til øst):
- Borkum (31 km², 5 600 innbyggere)
- Lütje Hörn (ubebodd)
- Kachelotplate (2 km², ubebodd)
- Memmert (1 innbygger)
- Juist (16 km², 1 800 innbyggere)
- Norderney (26 km², 6 200 innbyggere)
- Baltrum (7 km², 500 innbyggere)
- Langeoog (20 km², 2 200 innbyggere)
- Spiekeroog (18 km², 730 innbyggere)
- Wangerooge (8 km², 1 100 innbyggere)
- Minsener Oog (ubebodd)
- Mellum (1 km², ubebodd)
[rediger] «Ikke-frisiske øyer»
De følgende øyene regnes ikke til de frisiske øyene, selv om de ligger mellom de øst- og nordfrisiske øyene (men området har aldri hatt frisisk bosetning):
- Mellom Weser og Elben ligger tre øyer som administrativt hører til Hamburg.
- Nigehörn (ubebodd)
- Scharhörn (1 innbygger)
- Neuwerk (3 km², 33 innbyggere)
- Mellom Elben og Eider ligger flere sandbanker som hører til Schleswig-Holstein.
- Medemsand
- Trischen
- Tertius
- Blauort
[rediger] Nordfrisiske øyer
De nordfrisiske øyene (tysk Nordfriesische Inseln) er betegnelsen for de frisiske øyene som ligger nord for elven Eider. De hører til den tyske delstaten Schleswig-Holstein og de danske amtskommunene Sønderjylland og Ribe. De danske øyene har ikke hatt frisisk bosetning.
Øyene er (fra sør til nord):
- Süderoogsand (sandbanke)
- Nordstrand (frisisk Noordströön, 48 km², 2 400 innbyggere)
- Südfall (dansk Sydfald, hallig, ½ km², 1 innbygger)
- Süderoog (hallig, ½ km², 2 innbyggere)
- Pellworm (frisisk Pälweerm, dansk Pelvorm, 37 km², 1 200 innbyggere)
- Norderoogsand (sandbanke)
- Norderoog (hallig, 1 innbygger)
- Nordstrandischmoor (dansk Nordstrand Mor, hallig, 2 km², 18 innbyggere)
- Hooge (frisisk Huuge, dansk Hoge, hallig, 6 km², 120 innbyggere)
- Japsand (sandbanke)
- Hamburger Hallig (hallig, ½ km², ubebodd)
- Habel (hallig, ubebodd)
- Gröde (frisisk Groue, dansk Grøde, 3 km², 17 innbyggere)
- Langeneß (frisisk Nees, dansk Langenæs, hallig, 10 km², 110 innbyggere)
- Amrum (frisisk Oomram, 20 km², 2 400 innbyggere)
- Oland (frisisk Ualöönist, dansk Øland, hallig, 1 km², 30 innbyggere)
- Föhr (frisisk Fering, dansk Før, 82 km², 10 000 innbyggere)
- Sylt (frisisk Söl, dansk Sild, 99 km², 22 000 innbyggere)
- Jordsand (sandbanke, oppslukt av havet i 1999)
- Rømø (tysk Röm, 120 km², 700 innbyggere)
- Mandø (hallig, 8 km², 60 innbyggere)
- Fanø (56 km², 3 200 innbyggere)
[rediger] Definisjoner
[rediger] Geestøy
Geest (norsk også gest) er den nederlandske og nedertyske betegnelsen for et landskap på grusavsetninger. Sylt, Amrum og Föhr er geestøyer. Dette betyr at de har bevart i det minste en kjerne av fastlandets opprinnelige landjord.
[rediger] Marskøy
De resterende nordfrisiske øyene samt Texel er derimot marskøyer. Det betyr at de består av fruktbare slamavleiringer. Øyene har m.a.o. ikke bevart noe av den opprinnelige fastlandsjorda.
[rediger] Hallig
Hallig er det tyske ordet for en liten øy uten dike. For å være sikret mot stormflo er derfor alle hus bygget på voller (kalt Warft eller Wurt på tysk, nederlandsk wierde, frisisk terp). Ved stormflo stikker bare disse vollene ut av bølgene (Landunter). Halligene består også av marsk.
[rediger] Sandøy
De vest- og østfrisiske øyene er sandøyer. De består rett og slett av sand som havet har lagt fra seg. Derfor er de også i stadig bevegelse.
[rediger] Sandbanke
En sandbanke er definert ved at den ligger under vann ved høyvann. På grunn av at sand beveges av havstrømningene, kan sandbanker bli til øyer (og motsatt). For eksempel har Kachelotplate i 2004 endret status fra sandbanke til øy.
[rediger] Dannelse og geomorfologi
I historisk tid har to stormfloder satt preg på de frisiske øyenes beskaffenhet: 1362 ble området mellom dagens øyer og fastland oversvømt av havet. 1634 forsvant flere Halligen, og en stor øy (Strand) ble delt i tre (Pellworm, Nordstrand og Nordstrandischmoor).
De vest- og østfrisiske øyene og sandbankene formes av vest–øst-strømningen i den sørlige Nordsjøen. De eroderes m.a.o. fra vestsiden, mens de vokser på østsiden gjennom sandavleiringer på lesiden. Øyene vandrer derfor østover, spesielt de ubebodde, da disse ikke er sikret mot erosjon.
