De Hellige Syv Sovere
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
De Hellige Syv Sovere var syv kristne martyrer som ifølge legenden ble innmurt i en grotte på grunn av sin tro. Der falt de i søvn og våknet ikke før 200 år senere da grotten ble åpnet. Deres helgendag er den 27. juli. Denne legenden er opphavet til begrepet «syvsover».
Legenden forteller at under keiser Decius' (249–51) forfølgelse i år 250 nektet syv unge kristne menn fra Efesos å ofre til «gudekeiseren», og derfor ble det sendt soldater for å arrestere dem. De gjemte seg da i en hule på nordvestsiden av fjellet Kalion (i dag Panayirdag) i Efesos. Forfølgerne fant gjemmestedet, og murte de flyktende inne i hulen for at de skulle dø.
Nesten 200 år senere, i 447, trengte noen hyrder seg tilfeldigvis inn i hulen, og de syv mennene våknet til nytt liv av den friske luften. Undrende gikk de inn i en ny tid. De ble ført for den kristne keiser Theodosios II (408–50) og biskopen av Efesos og vitnet om sin oppstandelse fra de døde. Folk undret seg over dette miraklet, og de syv soverne la seg trygt ned for å dø, og de ble æret som martyrer. De syv ble skytshelgner mot søvnløshet og feber.
Deres minnedag er i vest 27. juli, med unntak av i Tyskland der den er 27. juni. Dagen er ikke lenger med i den romerske helgenkalender. I øst feires de 23. oktober, unntatt i den gresk-ortodokse kirke, der de feires 2. august. På norske primstaver var dagen merket som Syvsoverdagen, og i folketroen mente man at man kunne spå været for syv uker framover denne dagen.
Deres navn er kjent i to versjoner:
- Syrisk: Achillides, Diomedes, Eugenios, Kyriakos, Probatos, Sabbatios og Stefanos
- Latin: Johannes, Maximian, Konstantin, Martinian, Malchus, Serapion og Dionysius
