Café au lait

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Café au lait [[[fransk]] for «kaffe i/med melk»] er en kaffedrikk med røtter i Frankrike, bestående av kaffe og varm melk, hovedsakelig tillaget av espresso og steamet melk, og i et forhold fra én del espresso til tre deler melk (oftere opp mot 1:6 eller mer).

På kaffebarer og kaféer i USA betegner 'café au lait' kaffe tillaget på kaffetrakter eller presskanne tilsatt oppvarmet melk, og er der motstykket til caffèllatte, som da defineres tilberedt av espresso og steamet melk. I Europa og resten av verden brukes fransk 'café au lait' og italiensk 'caffèlatte' om hverandre om samme kaffedrikk, mens på kaféer og restauranter i hjemlandet Frankrike er det litt gammeldagse uttrykket erstattet med betegnelsen "Café Crème" ('Petit Crème'/'Grand Crème').

Skandinavia fikk cafétradisjonen fra Frankrike, via England, og betegnelsen 'café au lait' kom hit med de første kaffemenyene på 1950-tallet.

Fra gammelt av har Café au lait gjerne vært servert i store kopper eller boller (i Italia og Spania har kjøkkenglass vært mer vanlig); franskmenn har hatt for vane å dyppe bakverk som croissants i kaffen.

[rediger] Opprinnelse

I Vesten har man servert kaffe med melk i århundrer; det er på de store kafeene i hovedstadene og storbyene gjennom 1800-tallet at kaffedrikkene oppstod. Særlig Frankrike sammen med Wien og andre større 'kontinentale' storbyer skapte tradisjonene.

Franskmannen DesCroisilles hadde oppfunnet 'mokka-kannen' i 1802, og denne var mot slutten av århundret allemannseie.

'Kaffe med melk' ble -og er- alles frokostdrikk i Frankrike, samt i det nye Italia samt Spania og Portugal: på hverdagsspråk kalt Café au lait / Caffèllatte / Café con leche / Café com leite.

«Hjemme-varianten» fikk etterhvert sin 'replikk' når de store italienske kaffemaskinene gjorde sitt inntog på begynnelsen av 1900-tallet: kaffe ble etterhvert til espresso, og melken kunne varmes med vanndamp; («steames»). Dessuten dukket kaffebarene opp som små kaféer hvor kaffe blir servert i stort tempo, og konsumert stående ved disken.

Alle serveringssteder med 'CAFÉ' over døra – og med respekt for seg selv – innehar etterhvert en kaffemaskin. Den som ikke inntar sin café au lait hjemme til frokosten, gjør det på vei til jobb på et bakeri eller en kaffebar. Men café au lait ses på som en frokostkaffe, og ikke som noe man inntar til lunch, på restaurant eller til kvelds -akkurat som i nabolandene.

I Frankrike vil du av samme grunn sjelden finne café au lait på kaffemenyen: da finner du istedet café crème som serveres i mindre kopper (petit crème/grand crème).

Café au lait var likevel navnet som først fant veien inn i det engelske språket, og siden nordover allerede like etter andre verdenskrig. På 1980-tallet kom den nye kafé-bølgen, og norske byer fikk kaféer med c og nye espressomaskiner. Café au lait ble trenddrikk.

Med kaffebar-bølgen på midten av 1990-tallet kom caffèllatte som ny benevnelse også til Norge. Det argumenteres at de to benevnelsene beskriver to helt forskjellige kaffedrikker, men begrepene går helt om hverandre.

I England introduseres termen "latte" først rundt 1990, i Norge først vanlig fra 1996, da kaffebaren Kaffe & Krem åpnet i Oslo.