Beothuk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Beothuk

Se også Beothuk-språk.

Beothuk var en indianerstamme på øya Newfoundland i Canada. Før europeerne kom var det ca. 2 000 beothuker på øya som levde hovedsakelig av sel, fisk, skalldyr og reinsdyr (caribou). Beothukene var svært glade i rød farge og dekket både kroppen og redskaper med rød oker. Beothukene var dyktige kanobyggere og bodde i wigwamer. De holdt seg for det meste langs kysten, mens de mer sjelden besøkte det ufruktbare innlandet. Mange av europeernes forestillinger om nord-amerikanske indianere bygger antagelig på tidlige møter med beothukene.

Beothuk-språket deres var et isolert språk, og slektskap med andre språk er ikke påvist. Visse likheter med Micmac-språket kan skyldes langvarig naboskap. Man tror beothukene kom til øya på 200-tallet, og hvor de levde før den tid er ikke kjent.

Beothuk

På 1000-tallet kom vikingene til vestkysten av Newfoundland, som de kalte Vinland. Der traff de beothukene, men hvordan de to folkene kom overens vet vi mindre om. Det var en del trefninger fordi beothukene begynte å jakte på vikingenes buskap, men for det meste drev de fredelig handel med hverandre. Det finnes historier som forteller at noen beothuker hadde blå øyne og lysere hår enn andre indianere. Dette ble lenge avfeid, men nyere viten antyder at det kan ha vært et resultat av blanding mellom beothuker og vikinger.

Vikingene forlot sin bosetning på 1100-tallet antagelig på grunn av et kaldere klima, som gjorde livet vanskeligere både for vikinger og beothuker. Konflikter om ressurser kan også ha bidratt til oppbruddet.

Neste besøk fra Europa kom i 1497. Giovanni Cabato, en venetianer i engelsk tjeneste, gjenoppdaget Newfoundland. Han kunne fortelle om enorme forekomster av fisk, noe som førte til at portugisere, engelskmenn, baskere og spanjoler kom til området for å fiske. Mange av fiskerne begynte å fange beothuker for å bruke dem som slaver. Etterhvert som fiskerne slo seg ned, begynte beothukene å stjele fra dem.

Voldelig konflikt var uunngåelig, og franskmennene allierte seg med micmac-stammen på fastlandet for å holde beothukene unna. Etterhvert ble beothukene tvunget inn i det karrige innlandet, hvor de raskt sank i antall på grunn av dårlig mattilgang. Tyveriene fortsatte imidlertid, og straffeekspedisjoner ble sendt for å utrydde beothukene. I 1768 var det færre enn 400 igjen, og i 1810 ble de "fredet". Det var altfor sent, og de siste beothukene rømte antagelig til fastlandet. Bare én var igjen i 1827, den siste kjente beothuk. Hun het Nancy Shanawhdit og døde i 1829.