Aktion T4

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Aktion T4 var kodebetegnelsen på de systematiske avlivninger av mentalt syke og fysisk handicappede som ble gjennomført i Det tredje rike. Programmet ble startet i 1939, og ble midlertidig avsluttet etter kraftige protester fra særlig katolsk hold i 1941. Adolf Hitler gav ordren till opphør den 24. august 1941, etter at særlig biskop Clemens August Graf von Galen av Münster hadde vekket folkeopinionen med noen kraftige prekener. Senere ble avlivningene gjenopptatt i mindre skala, og enda mer i det skjulte. Man var meget mer tilbakeholdende med å avlive voksne, men drapene av spebarn med forskjellige skavanker fortsatte som før og i stillhet.

Navnet Aktion T4 er avledet fra nazipartiets hovedkontor i Berlin, i Tiergartenstrasse 4.

De fremste av de «eutanasiinstitutter» der avlivningene fant sted, lå i Brandenburg an der Havel, Hadamar og Sonnenstein. Men det første dødsanlegget var Schloss Hartheim i Oberösterreich. Det ble konfiskert i 1939, og ombygd til dødsanstalt for den sørøstlige del av Det tyske rike i 1940.

Legene Karl Brandt og Viktor Brack var to av dem som hadde ansvaret for utrenskningen av dem det nazistiske regimet anså for å være «livsudyktige» eller «livsuverdige». Men den mann Adolf Hitler hadde satt til å lede Aktion T4, var Philipp Bouhler. Bouhler lot utprøve forskjellige avlivningmetoder, blant dem gass. Etterhvert skjedde de fleste avlivningene i mindre gasskammer. En av dem som hadde utviklet metoden, Christian Wirth, appliserte sine erfaringer i tilintetgjørelsesleirene Belzec, Sobibor og Treblinka i det okkuperte Polen. I 1942 ble i alt 92 spesialister med erfaring fra eutanasianstalter overført til Aksjon Reinhardt, dvs. til tilintetgjørelsesleirene der man gasset jøder og andre.

Man beregner at minst 70 000 personer falt offer for Aktion T4.