Abraham (bibelsk person)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- Denne artikkelen handler om den bibelske personen Abraham. For Abraham som islamsk profet, se Ibrahim.
Abraham er en av av de viktigste personene i Det gamle testamente. Han var sønn av Tarah og etterkommer av Noahs sønn Sem. Hans opprinnelige navn var Abram, men ble siden kjent som Abraham. Han var gift med sin halvsøster Sarai, senere kjent som Sara. Han hadde to brødre som het Nakor og Haran. Sistnevnte døde på et ganske tidlig tidspunkt og etterlot seg sønnen Lot.
Han dro ut fra byen Ur i Kaldea (i det nåværende Sør-Irak), en hendelse som har blitt tidfestet til ca 1800 f.Kr. Etter lengre tids barnløshet tok Abraham hushjelpen Hagar som medhustru og fikk sønnen Ismael som regnes som arabernes forfar. Senere da Sara var nitti år gammel fikk hun ved Guds hjelp en sønn: Isak.
En av Bibelens mest dramatiske scener er da Gud setter Abraham på prøve og ber ham om å ofre sin egen sønn Isak. Da Abraham er i ferd med å drepe sin sønn blir han stoppet av en engel som sier til ham at han allerede har bevist sin lydighet.
Etter Saras død fikk han ytterligere seks sønner med medhustruen Ketura: Simran, Joksjan, Medan, Midian, Jisjbak og Sjuah.
Abraham døde 175 år gammel, og ble i følge Bibelen begravet i Makpela-hulen som i følge Bibelen skal ligge i byen Hebron på Vestbredden. Dette er en av grunnen til at jøder ønsker å ha tilgang til byen.
Abraham regnes som stamfar til både israelitter, edomitter og midianitter.
Han er en sentral person i alle de tre monoteistiske religioner: Jødedom, kristendom og islam. Innen islam regnes han som en profet, og er kjent under navnet Ibrahim.
[rediger] Eksterne lenker
