Zakat (eller zakah, zakaat) som oversettes med almisse eller veldedighet, er en av islams fem søyler. Det er ofte nevnt i Koranen sammen med bønnen (salat).

	for dem som tror på det skjulte, forretter bønnen, og som gir av det som Vi har gitt dem.
– Koranen; 2.3

Ordet zakat er tatt fra den arabiske roten zaka, som blant annet betyr "å vokse" eller "å bli renere". I Islam brukes dette som betegnelse på det Gud har pålagt de rike å betale av sine eiendeler til fordel for fattige og syke. Velferdsskatten utgjør 2,5 %, men muslimene oppfordres til å gi mer. Pengene skal deles ut til åtte grupper/formål:

Til de som hverken har materielle verdier eller inntekt.
Til de som har for lav inntekt til å dekke grunnleggende behov.
Til de som arbeider med å fordele almissene.
Til nye konvertitter til Islam.
Til frigjøring av slaver.
Til de som har gjeld de ikke klarer å tilbakebetale på egenhånd.
Til forsvar og spredning av Islam.
Til de som er på reise og ikke har midler til å reise hjem.

Sunnimuslimer kan selv gi sine almisser til trengende; hos sjiamuslimene er det ulamaene som distribuerer gavene til de trengende. Det er fastsatt at man ikke kan gi disse almissene til sin nærmeste familie. I noen land, som Pakistan, organiseres zakat ved at bankene trekker 2,5% fra muslimers sparekontoer, og overfører til staten som distribuerer pengene etter behov^[1].

Intensjonen bak en obligatorisk almisse sies å være at «man innser at eiendom er en gave fra Gud, og at vi skal dele våre gaver med hverandre. Muslimene sier at eiendommene deres på den måten blir renset...»^[2].

[rediger] Litteratur

Nora S. Eggen. Islam. Gyldendal, 2002
Paul Lunde. Islam. Damm, 2002
Anne Dessingthon, Tasmin Mujahid. Inn i det ukjente, en bok om islam. NRK, 1992
Kværne og Vogt. Religionsleksikon. Cappelen 2002