Abu Bakr var født i Mekka, en quraishi av Banu Taim-klanen. Ifølge tidlige muslimske historikere var han en handelsmann og høyt anerkjent som dommer, som tolker av drømmer og som en som var lærd i Mekkas tradisjoner. Han var en av de siste personene noen ville ha forventet skulle konvertere til troen preket av hans stammefrende Muhammed. Likevel var han en av de første som konverterte til Islam og sentral i konverteringen til mange av quraisher og innbyggere i Mekka.

Opprinnelig ble han kalt Abd-ul-Ka'ba («tjener av huset til Gud»), men da han konverterte tok han navnet Abd-Allah («tjener av Gud»). Men han blir vanligvis kalt Abu Bakr (fra det arabiske ordet bakr som betyr en ung kamel) på grunn av sin interesse i å oppfostre kameler. Sunni-muslimer anerkjenner ham også som Al-Siddiq («den sannferdige», eller «oppriktige»). Hans fulle navn var Abd-Allah ibn Abi Quhaafah.

Abu Bakr, en gang en velstående mann, gjorde seg selv fattig ved å frigi åtte muslimske slaver for å redde de fra deres polyteistiske mestere: Bilal, Abu Fakih, Ammar, Abu Fuhayra, Lubaynah, Al-Nahdiah, Umm Ubays og Zinnira.

Han var en av Muhammeds konstante kompanjonger. Da Muhammed flyktet fra Mekka i hijra i 622, var Abu Bakr den eneste som fulgte ham. Abu Bakr ble også knyttet til Muhammed gjennom ekteskap da Abu Bakrs datter Aisha giftet seg med Muhammed kort tid etter flyttingen til Medina.