Muezzin
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Artikkelen inngår i serien om |
| Islams fem søyler |
|
Trosbekjennelse • |
| Tro og liv |
|
Allah • Koranen • Tawhid • Sunna • Hadith • Fiqh • Kalam • Sharia • Id ul-Fitr |
| Islamske retninger |
| Biografier |
|
Muhammed |
| Religiøse ledere |
| Islamsk arkitektur |
| Islams hellige byer |
| Samfunn |
| Se også |
|
Bahai • Drusere • Fatwa • Kalif • Islam i Norge |
Muezzin (på arabisk: مؤذن, mu’adhdhin) er en valgt person i moskéen som leder innkallingen (adhan) til fredagsbønnen og de fem daglige bønnene (salat) fra moskéens minareter. I de fleste moderne moskéer blir muezzinene hjulpet av elektroniske forsterkere. Man antar at institusjonen muezzin, den offentlige utroper, eksisterte i før-islamsk arabisk kultur, Dens oppgaver regnes også som en kunstform, uttrykt i det melodiøse utropet av adhanen.
Den profesjonelle muezzin blir valgt til å tjene i moskeen ut fra god karakter, stemme og ferdigheter. Når han kaller til bønn vender muezzinen seg mot de fire himmelretningene i rekkefølge, mens han roper ut adhan. I noen moskéer står muezzinen på en spesiell plattform (på tyrkisk muezzin mahfili), på motsatt side av minbaren i moskéen og svarer imamen.
Rollen som muezzin har eksistert siden Muhammeds tid. Den første muezzinen var Bilal ibn Ribah, som gikk i gatene og kalte de troende til bønn. Ved Muhammeds død ble fortsatt trompeter, flagg og lamper brukt under adhan istedenfor muezzin. De første muezzinene brukte taket på moskéen, eller nærliggende gater, til å påkalle de troende.
