Sjiaislam

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sjiaislam eller sjiisme, også skrevet sjia-islam og shia-islam, (av arabisk 'sjia' شيعى, etterfølger) er den nest største retningen innenfor islam. Det anslås at rundt 10–15 prosent av alle muslimer følger sjia-tradisjonen, mens omkring 85 % tilhører sunni-islam.

Sjia er en forkortelse for Sji'at Ali, «en etterfølger av Ali». Ali ibn Abi Talib (død 661) var Profeten Muhammeds fetter og svigersønn. Han var den fjerde kalif, profetens etterfølger som muslimenes leder, fra 656 til 661. Sjia-muslimene, også kalt sjiitter, mener Ali og hans slekt ble utvalgt av Profeten som imamer, politisk-religiøse ledere, for hele det islamske fellesskapet.

Sjiamuslimer utgjør flertallet av muslimene i Iran, Aserbajdsjan, Irak, Bahrain og Libanon. Det er flere undergrupper av sjiaislam som anerkjenner forskjellige rekker av historiske imamer.

[rediger] Bakgrunn

En tradisjonell, idealisert framstilling av Ali ibn Abi Talib (død 661), sjiaislams grunnlegger og ifølge sjiittene Profeten Muhammeds rette etterfølger. Til forskjell fra forbudet mot å avbilde profeten, i tråd med billedforbudet i islam, er det ikke uvanlig å finne portretter av Ali i sjiamuslimske hjem. Da Muhammed døde i 632 hadde han ingen sønner som kunne bli hans etterfølger, kalif. Den første kalifen ble hans nære venn og svigerfar Abu Bakr som døde etter to år. Neste kalif var en annen av Muhammeds svigerfedre, Umar ibn al-Khattab, som ble drept av en slave i 664. Den tredje kalifen var en av Muhammeds svigersønner, Uthman ibn Affan, som ble drept av egyptere i 656. Ali ibn Abi Talib ble den fjerde kalifen og den første som hadde blodsbånd til profeten. Alis tilhengere anså ham for å være utvalgt av Muhammed, og første rettmessige etterkommer. Kharijiteene gjorde opprør som endte med at Ali ble drept i et attentat. Den femte kalifen, Muawiyya ibn Abi Sufyan, holdt til i Syria, og da han døde våren 680, tok hans sønn Yazid bin Muawiya over. Alis sønn og profetens barnebarn, Hussein ibn Ali, hadde fått klare signaler om støtte fra muslimer i Mesopotamia og aksepterte ikke utnevnelsen. Han holdt til i Medina og la ut på reise til Mesopotamia sammen med 72 våpenføre menn og deres familier. På slettene utenfor byen Karbala møtte de Yazids styrker; 10. oktober 680 stod slaget hvor imam Hussein og hans følge ble drept (se Slaget ved Karbala). Denne dagen er en viktig helligdag for sjiamuslimene (se aashura).

[rediger] Utbredelse

Det arabiske ordet for sjiaislam eller sjiisme

Den såkalte «sjiiitiske halvmåne» henspeiler på den geografiske utbredelsen av sjiamuslimer fra Libanon i vest til Iran i øst. Kartet viser hvor stor del av befolkninga som er sjiamuslimer i landene med størst andel.

Ayatollah Khomeini ledet revolusjonen i Iran i 1979 da landet ble en sjiamuslimsk republikk.

Anslagsvis 10–15 prosent av verdens muslimer følger sjia-tradisjonen, mens flertallet, omkring 85 %, tilhører sunni-islam. En tredje islamsk trosretning er Khariji-islam (ibaditter)

Sjiamuslimer utgjør flertallet av muslimene i IIran, i Aserbajdsjan, Irak, Bahrain og Libanon. Sjiaislam ble statsreligion i Iran i 1501 og på nytt i 1979,

Den første sjiamuslimske moskéen i Norge åpnet i Oslo i 1975.

[rediger] Retninger

[rediger] Tolver-sekten

Blant sjiamuslimene har det etterhvert oppstått ulike retninger. Flest tilhengere har den såkalte tolver-sekten, også kalt tolvskolen eller imamittene, som mener det var tolv imamer i rekkefølge fra Ali. Den tolvte av dem, Muhammed al-Mahdi, viste seg bare offentlig en eneste gang, og gikk seinere i skjul. Tolver-sekten venter på at han skal tre fram på ny som mahdi, «den som er rettledet av Gud». På 1500-tallet tok safavidene, som var tilhengere av tolver-sekten, makta i Persia (dagens Iran), og denne formen for islam har vært dominerende i landet siden. Etter en islamsk revolusjon i Iran i 1979 ble det opprettet en sjiamuslimsk republikk i landet under ledelse av ayatollah Khomeini.

Imamene ifølge den sjia-islamske tolvskolen:

1. Ali ibn Abi Talib (død 661)
2. Hasan ibn Ali (død 669)
3. Husayn ibn Ali (død 680)
4. Ali ibn Husayn, Zayn al-Abidin (død 714)
5. Muhammad al-Baqir (død 733)
6. Jafar al-Sadiq (død 765)
7. Musa al-Kazim (død 799)
8. Ali al-Ridah/Ali Reza (død 818)
9. Muhammad al-Taqi (død 835)
10. Ali al-Naqi (død 868)
11. Hasan al-Askari (død 874)
12. Muhammad al-Mahdi

[rediger] Sjuer-sekten

Den andre hovedretningen innen sjia-islam er sjuer-sekten eller sjuskolen, ismailittene, som mener den siste imam etter Ali var den sjette, Jafar as-Sadiq. Ismailittiske fatimidene tok i 983 makta i Egypt og beholdt den til 1181.

[rediger] Femmer-sekten

Femmersekten eller fem-skolen, kalt zaydittene etter imamen Zayd ibn Ali (død 740), er en annen grein av sjiaislam. Zaydittene bekjenner seg til fem imamer og deres doktriner. I dag utgjør zaydittene vel 50 % av befolkninga i Jemen.

[rediger] Sjia kontra sunni

Delingen av islam i sunni og sjia er en konsekvens av maktkampen etter Alis død. Hans tilhengere ville at Ali skulle etterfølges av sin sønn, men Muawiya, som var guvernør i Syria, nektet å anerkjenne Alis legitimitet og gjorde opprør mot Alis familie.

Forskjellene mellom hovedretningen sunni-islam og sjia-islam er historiske og teologiske. De teologiske forskjellene inkluderer forskjellig tro i forhold til hovedprinsippene av religionen islam. Slike forskjeller kan bli funnet i tawhhed («Gud er en»), nubuwwah (profetdom) og imamene (lederskap). Den politiske forskjellen ligger i hvem som skal være kalif. Sjia-muslimene mener at bare direkte etterkommere av profeten Mohammed kan bli kalifer, mens sunni-muslimer mener at alle som egner seg til lederrolle kan bli kalif.

Etter USAs invasjon i Irak i 2003 har det vært voldsomme konflikter mellom sjiittiske og sunnittiske grupper i landet.

[rediger] Se også

• Islam
• Sunni-islam
• Ismaelitter, sju-skolen
• Zayditter, fem-skolen
• Mutazilitter
• Fatimider, sjiamuslimsk, ismaelittisk dynasti 909-1171

Commons: Category:Shiism – bilder, video eller lyd

[rediger] Eksterne lenker

• Sjia-leksikon (på engelsk)
• Sjiaislam (på dansk)