Ynglingeætten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ynglingeætten er det eldste kjente skandinaviske herskerdynasti. De er kjent fra tidlige skandinaviske kilder, i hovedsak Heimskringla, og det gammelengelske kvadet Beowulf. De regjerte i Uppsala, og er knyttet til kultstedet der, som blant annet er beskrevet av Adam av Bremen. Her ble det holdt et stort blot av menn og hester hvert niende år. De tidlige yngling-kongene var utvilsomt en type prestekonger i sitt område. Snorre setter dem opp mot Skjoldungene som skal ha hersket i Danmark på samme tid. Disse er også knyttet til et kultsted, Lejre på Sjælland.

De første kongene i rekkefølgen er sannsynligvis mytiske, men det kan virke som om noen av dem har eksistert i virkeligheten. De tidlige ynglingene, fra Njord og Frøy ned til Hugleik, har svært mange folkloristiske trekk, og krever en "mytologisk" forklarinbgsmodell. "Historisk" kan vi ikke si kongerekka blir før med brødreparet Jørund og Eirik. Fortellingen om dem kan knyttes direkte til danene og deres ekspansjon på 400-tallet, og til den urolige folkevandringstiden i Skandinavia. Kongene Egil, Ottar, Ale og Adils blir nevnt i flere kilder og har sannsynligvis vært virkelige konger. Tre av disse skal være hauglagt utenfor Uppsala. Kongeætta mistet retten til "Uppsalaaud" etter at Ingjald Illrådes sønn Olav Tretelgja ble jaget fra Svealand etter farens misgjerninger. To generasjoner senere finner vi kongene i Vestfold, men navn som Halvdan avslører en dansk tilknytning (Halvdan finnes som navn på flere skjoldung-konger).

Forbindelsen mellom det norske kongehuset og ynglingene ble antagelig gjort for å forhøye statusen til de norske kongene ved å forbinde dem med et kjent dynasti, og ikke minst slektskapet med gudene. Dette ble først gjort i kvadet "Ynglingatal" av skalden Tjodolv fra Kvine, som var i tjeneste hos Harald Hårfagre. Senere bruker Snorre ham som kilde til sin Ynglingasaga. Vestfoldkongene, med sete i Borre, kan arkeologisk knyttes til Danmark, og gjennom navn til Skjoldungene. Å koble Harald Hårfagres farsætt til Sverige kan ha vært et politisk motivert trekk for å skille den norske kongeslekten fra den danske.

I de norrøne kildene er ynglingene etterfølgere etter vanen Frøy (også kalt Yngve). Yngling betyr etterkommer av Yngve, og i Gesta Danorum blir de kalt Frøys sønner. "Yngve" er også en skalde-kenning på en konge. Her kan det hevdes at guden Frøy har flytt sammen med stammeguden Ing som er nevnt i det gammelengelske runediktet. Ing var i følge Tacitus stamfar til folkegruppa Ingveonene som bodde på øya "Scandza" i nordhavet. Ingveonene er nærmere bestemt alle daner og sveer, anglere og jyder. Kombinasjonen av disse to er blitt "Ingve-frøy". I gammelgermanske kilder finnes han under navnet Ingwaz.

I Beowulf finner man igjen flere av disse kongene Adils, Ale og Ottar Vendelkråka (Eadgils, Onela og Ohtere), men her blir de kalt Skilfinger. Snorre hinter også til ett mindre guddommelig opphav for dette dynastiet i Skaldskaparmål, her er Skilfingene etterkommere av Skelfir og herskere over landet i øst, som sannsynligvis må være Sverige. Skelfir er en variant av "Skjolv", som er et navn på Frøya. I Grimnesmål i den eldre Edda er "Skilving" et av navnene Odin gir seg selv. Ettersom Skilving-navnet finnes i den eldre Edda, og forekommer i Grimnesmål og i Hyndluljod, bør vi kunne anta at dette navnet er et eldre navn på ynglingene.

Innhold 1 Ynglingkongene 1.1 1. Mytiske konger 1.2 2. Konger med mulig historisk bakgrunn 1.3 3. Konger med tilknytning til Norge 2 The line

[rediger] Ynglingkongene

[rediger] 1. Mytiske konger

Odin

Njord

Frøy

Fjolne

Svegde

Vanlande

Visburr

Domalde

Domar

Dyggve

Dag

Agne

Alrek og Eirik

Yngve og Alv

Hugleik

[rediger] 2. Konger med mulig historisk bakgrunn

Eirik og Jørund

Aun den gamle

Egil

Ottar Vendelkråke - også nevnt i Beowulf.

Adils - også nevnt i Beowulf.

Øystein - samtidig med sagnkongen Rolv Krake.

Yngvar

Ånund

Ingjald Illråde

Olav Tretelgja

[rediger] 3. Konger med tilknytning til Norge

Halvdan Kvitbein - hauglagt på Skiringssal.

Øystein - konge i på Romerike og i Vestfold - hauglagt i Borre.

Halvdan milde - hauglagt i Borre.

Gudrød Veidekonge - gift med Åsa som etter sagnet ligger i Osebergskipet.

Olav Geirstadalv og Halvdan Svarte.

[rediger] The line

Beowulf 8th c.-10th c.	Ynglingatal late 9th c.	Íslendingabók early 12th c.	Historia Norvegiæ late 12th c.	Ynglinga saga c. 1225	Hversu Noregr byggðist 1387
					Burri
					Burr
					Óðinn Ásakonungr
		Yngvi Tyrkjakonungr	Ingui		Freyr
		Njörðr Svíakonungr	Neorth	Njörðr	Njörðr
		Freyr	Froyr	Yngvifreyr	Freyr
	Fjölnir	Fjölnir	Fiolnir	Fjölnir	Fjölnir
	Sveigðir	Svegðir	Swegthir	Svegðir	Sveigðir
	Vanlandi	Vanlandi	Wanlanda	Vanlandi	Vanlandi
	Vísburr	Visburr	Wisbur	Vísburr	Vísburr
	Dómaldi	Dómaldr	Domald	Dómaldi	Dómaldr
	Dómarr	Dómarr	Domar	Dómarr	Dómarr
	Dyggvi	Dyggvi	Dyggui	Dyggvi	Dyggvi/Tryggvi
	Dagr Spaka	Dagr	Dagr	Dagr Spaka	Dagr
	Agni	Alrekr	Alricr	Agni	Agni Skjálfarbóndi
	Alrekr and Eiríkr	Agni	Hogni	Alrekr and Eiríkr	Alrekr
	Yngvi and Álfr	Yngvi	Ingialdr	Yngvi and Álfr	Yngvi
	Jörundr	Jörundr	Jorundr	Jörundr and Eiríkr	Jörmunfróði/Jörundr
	Aun	Aun inn gamli	Auchun	Aun hinn gamli	Aunn inn gamli
Ongenþeow	Egill	Egill Vendilkráka	Eigil Vendilcraca	Egill Tunnudólgr	Egill Tunnadólgr
Ohthere and Onela	Óttarr	Óttarr	Ottarus	Óttarr Vendilkráka	Óttarr Vendilskráka
Eadgils and Eanmund	Aðils	Aðísl at Uppsölum	Adils/Athisl	Aðils	Aðils at Uppsölum
	Eysteinn	Eysteinn	Eustein	Eysteinn	Eysteinn
	Yngvarr	Yngvarr	Ynguar	Yngvarr	Yngvarr inn hári
	Önundr	Braut-Önundr	Broutonundr	Brautönundr	Braut-Önundr
	Ingjaldr	Ingjaldr inn illráði	Ingialdr	Ingjaldr hinn illráði	Ingjaldr inn illráði
	Óláfr	Óláfr trételgja	Olavus tretelgia	Óláfr trételgja	Ólafr trételgja
	Hálfdan	Hálfdan hvítbeinn Upplendingakonungr	Halfdan hwitbein	Hálfdan hvítbeinn	Hálfdan hvítbeinn
	Eysteinn		Eustein	Eysteinn	Eysteinn
	Hálfdan		Halfdan	Hálfdan hinn mildi	Hálfdan inn mildi
	Guðröðr	Goðröðr	Guthrodr	Guðröðr veiðikonungr	Guðröðr veiðikonungr
	Ólafr	Óláfr	Halfdan niger	Ólafr	Hálfdan svarti
	Rögnvaldr	Helgi	Haraldus	Rögnvaldr heiðum hæra	Haraldr inn hárfagri