Frøya (mytologi)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.- Se også Frøya i Sør-Trøndelag
Frøya er fruktbarhets- og kjærlighetsgudinnen i den Norrøne mytologien. Følgelig var hun også den gudinnen som fikk ting til å gro. Hun ble påkalt i kjærlighetsspørsmål, ved graviditet og under fødsler. Hun er likevel også en krigs- og dødsgudinne. Frøya var den peneste av alle åsynjene.
Navnet hennes har ifølge Snorres Gylfaginning gitt det hedersnavnet som brukes når gjeve hustruer kalles «Frue». Navnet kan bety enten Frue eller herskerinne.
Hun er av vaneslekt, og er datter av søskenparet Njord (Njörðr) fra Nòatun og Nerthus. Frøya er Frøys søster. Hun ble opptatt blant æsene som en del av fredspakten etter den store Vanekrigen (krigen mellom æser og vaner).
Frøya (Freyja) var gift med Od (Óðr), Odins dobbeltgjenger, med ham fikk hun døtrene Hnoss/Noss («klenodium») og Gjerseme/Gersemi («dyrbarhet»). De var svært vakre. Så vakre var de, at alt det som er vakkert og dyrebart kaltes Hnossir (nosser).
Od forlot Frøya for å reise til fremmede land, og hun vet ikke hvor han er. Når Frøya gråter over dette, faller det tårer av gull, rødt gull. Gull kaltes i noen sammenhenger Frøyas gråt.
Frøyas bolig i Åsgard heter Folkvang. Hit får hun halvparten av de som faller i strid. Den andre halvparten kommer til Odins Valhall for å bli einherjer.
Frøya er kjent for å kjøre rundt i en vogn som blir trukket av to hannkatter. Når hun kjører rundt, er det helt lydløst. Hun har også en fjærdrakt, som hun kan fly rundt i verden med. Hun eier det flotte brystsmykket Brisingamen (Brisingasmykket). Smykket var smidd av fire dvergbrødre (brisinger).
Hun har i likhet med Frøy en magisk gris, som heter Hildisvin. Noen kilder (Skáldskaparmál) antyder at Hildisvin er en Adils hjelm. Hildisvin kalles her Hildigalt. Hildi betyr strid.
Frøya har, som mange andre guder i den Norrøne mytologien, mange navn. Navnet Vanadis har hun fordi hun kommer av vaneslekten. En gang hun reiste ut i verden for å finne Od, brukte hun mange navn; Mardoll, Hørn, Gjevn og Syr. Disse navnene gjenspeiler ulike sider av Frøya:
- Mardoll - «den som lyser over havet»
- Hørn – fra horr = lin, siden hun også var gudinne over linet (stofftypen lin)
- Gjevn - «giversken», gjenspeiler hennes rolle som fruktbarhetsgudinne
- Syr - «suggen», galten.
- Vanadis – «Vane-kvinnen»
Hun hadde en sterk posisjon i åsatroen, og var sterkt mislikt av de kristne da kristningen av Norge begynte. Den Islandske høvdingen Hjalte Skjeggson hånet i år 999 Frøya i et dikt, og ble lyst fredløs slik at han måtte rømme landet! Han sa på Alltinget:
I Trymskvadet (Trymskvida) i Snorres Edda, når Tor mister hammeren sin (Trym hadde stjålet den), kan vi lese om at Loke låner fjærhammen til Frøya, for å fly rundt og se etter hammeren.
Frøya og Frigg tolkes i noen sammenhenger til å være samme gudinne, eller at de har samme opphav. Frigg var gift med Odin, og Frøya med Od. De har svært mange likhetstrekk, som:
- De var gift med hhv. Od og Odin
- Begge reiser av og til bort
- Begge er fruktbarhetsguder
- Begge ble påkalt ifm. fødsler
Noe som taler imot at Frøya og Frigg er samme gudinne er at Frøya er av vane-ætt, mens Frigg er en ås (stammer fra æsene).
