Xuanzang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Xuanzang 玄奘, opprinnelig Chen Yi (født 602 nær Luoyang i Kina), var en kinesisk buddhistmunk. Han ble født i provinsen Henan i en konfuciansk familie. Han dro til India der han i 17 år studerte under buddhistiske læremestre, bl.a. ved det buddhistiske akademiet i Nalanda.

Etter gjenkomsten oversatte han viktige buddhistiske sutraer fra sanskrit til kinesisk. Han kom til Tang-Kinas hovedstad Chang'an i 657, og med keiserlig støtte ble det etterhvert 1.330 hellige buddhistiske dokumenter på kinesisk.

I det øvrige var Xuanzang særlig interessert i yoga, og han anses som grunnlegger av den buddhistisk-filosofiske retning som kalles Faxiang, hvis første patriark ble hans mest fremstående elev, Kuji.

For de fleste er Xuanzang idag kanskje kjent fremst som hovedperson i Mingromanen Reisen mot Vest. Selv skrev han på keiserlig befaling i 646 ned sine inntrykk fra reisen til India under tittelen «Reisen til de vestre regioner under det store Tangdynastiet» (大唐西域記, Da Tang Xiyu Ji). Boken er i dag en av de viktigste historiske kilder om India på 700-tallet.