Wallia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Wallia var vestgoternes konge fra 415 til 419 og fikk et rykte som stor kriger og forsiktig hersker. Han ble valgt til tronen etter Ataulf og Sigerik ble drept i 415.

Wallia inngikk tidlig fred med keiser Honorius og aksepterte en traktat med Romerriket. Han returnerte også Honorius' søster Galla Placidia til ham. For dette fikk Wallia Aquitania i 417 som en region hvor vestgoterne kunne ha sin base som allierte eller foederati. Han etablerte sitt hoff i Toulouse som ble vestgoternes hovedstad i resten av det 5. århundre.

I 418 æret han alliansen ved å invadere Hispania, hvor hans armé knuste vandalene og reduserte alanerne som bodde der så mye at de overlevende la seg under Gunderiks styre, kongen over vandalene.

Noen historiske kilder sier at han var i slekt med Alarik kun gjennom ekteskap. Han ble etterfulgt av Alariks uekte sønn Teoderik. Wallias datter ble mor til Ricimer.

[rediger] Ekstern lenke

• Edward Gibbon, History of the Decline and Fall of the Roman Empire, kapittel 31

Forgjenger:  Sigerik

Vestgoternes konge (415–419)

Etterfølger:  Teoderik I