Eurik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Eurik (spansk: Eurico, ca 415–484) var den yngre broren til Teoderik II og hersket som vestgoternes konge, med Toulouse som hovedstad, fra 466 til han døde.

Han arvet en stor del av vestgoternes områder i Aquitania-regionen i Gallia, et område som hadde vært under vestgotisk kontroll siden 415. I tiårene som hadde gått hadde vestgoterne gradvis ekspandert sitt territorium på bekostning av det svake romerske styret og rykket langt inn i Hispania i prosessen.

Da han ble konge, beseiret Eurik flere andre vestgotiske konger og høvdinger i en rekke borgerkriger og ble snart den første herskeren av en virkelig forent vestgotisk nasjon. Han dro fordel av romernes problemer og utvidet vestgoternes makt i Hispania og drev sueviene inn i det nordvestlige Iberia. Da det vestlige riket bukket under i 476, kontrollerte han nesten hele den iberiske halvøy.

Eurik beseiret i 470 en forsøkt invasjon av Gallia av den keltiske magnaten Riothamus og ekspanderte kongedømmet sitt enda lenger nord, muligens så langt som elven Somme, grenseområdet til frankernes territorium.

Tidligere vestgotiske konger hadde offisielt styrt som representanter for den romerske keiser, men Eurik var den første til å erklære fullstendig uavhengighet fra marionettkeiserne. I 475 tvang han den vestlige keiseren Julius Nepos til å anerkjenne hans fulle uavhengighet i bytte mot å gi tilbake Provence-regionen i Gallia. De romerske borgerne i Hispania sverget troskap til Eurik og anerkjente ham som sin konge. Samme år overgav Clermont-Ferrand seg til ham etter en lang beleiring, og dens biskop, Sidonius Apollinaris ba om fred. Han delte det vestlige Romerriket med Odovakar.

Eurik var en av de mer utdannede av de store vestgotiske kongene og var den første germaner som formelt fikk sitt folks lover nedskrevet. Euriks lover fra 461 formaliserte de tradisjonelle lovene som hadde vært betrodd hukommelsen til utpekte spesialister som hadde lært hver enkelt del utenatt.

Da Eurik døde i 484 bestod kongedømmet til vestgoterne av nesten hele Iberia med unntak av regionen Galicia (som ble styrt av sueviene) og mer enn to tredjedeler av dagens Frankrike. Edward Gibbon skriver i kapittel 38 i History of the Decline and Fall of the Roman Empire:

«Nasjonens hell hadde ofte vært avhengig av ulykker, og Frankrike kan tilskrive hennes storhet til den for tidlige døden til den gotiske kongen, ettersom hans sønn Alarik var et hjelpeløst spedbarn på den tiden, og hans motstander Klodvig var en ambisiøs og handlekraftig ungdom.»

[rediger] Eksterne lenker

• Edward Gibbon, History of the Decline and Fall of the Roman Empire Kapittel 37

• Edward Gibbon, History of the Decline and Fall of the Roman Empire Kapittel 38

Forgjenger:  Teoderik II

Vestgoternes konge (466–484)

Etterfølger:  Alarik II