Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
VM i fotball 1966 - England
World Cup 1966 - England |
|
|
| Deltakernasjoner |
70
(sluttspillet: 16) |
| Vertsnasjon |
England |
| Verdensmestre |
England (1. tittel) |
| Spilte kamper |
32 |
| Scorede mål |
89
(2,78 per kamp) |
| Tilskuere |
1 614 677
(50 459 per kamp) |
| Toppscorer |
Eusébio, Portugal
9 mål |
1966 var året da VM i fotball kom hjem til England, landet det fotballspillet ble oppfunnet. Hjemmelaget ble verdensmestre etter en kontroversiell finale mot Vest-Tyskland. Eusébio fra Portugal ble turneringens toppscorer med sine ni mål.
Turneringsformatet ble ikke endret fra 1962: 16 lag spilte i 4 grupper, og de to beste lagene i hver gruppe gikk videre til kvartfinalene.
Verdensmesterskapet fikk en temmelig uvanlig helt utenfor banen, hunden «Pickles». Like før VM-turneringen startet, hadde Jules Rimet-pokalen blitt stjålet fra et utstillingslokale. «Pickles» greide å snuse pokalen frem, innpakket i avispapir lå den gjemt blant noen busker i London.
Verdensmesterskapet i England samlet flere tilskuere enn noe tidligere mesterskap, men det ble et verdensmesterskap med få scoringer, siden lagene hadde begynt å spille langt mer taktisk og defensivt. England var klare eksponenter for denne nye stilen, og vant Gruppe A etter å ha scoret fire mål og ikke sluppet inn noen. Uruguay var det andre laget som gikk videre fra denne gruppen.
Fra Gruppe B gikk Vest-Tyskland og Argentina videre.
Nordvest i England, på Old Trafford i Manchester og på Goodison Park i Liverpool ble kampene i Gruppe C spilt. Herfra gikk Portugal og Ungarn videre, mens Brasil og Bulgaria måtte vende nesen hjemover.
Den største overraskelsen kom i Gruppe D, der Nord-Korea slo Italia 1-0 og gikk videre sammen med Sovjetunionen. Chile endte sist her.
I kvartfinalen vant Vest-Tyskland enkelt 4-0 mot Uruguay. Det virket lenge som om Nord-Korea skulle avfyre en ny kjempesensasjon da de etter 22 minutter ledet hele 3-0. Portugal greide imidlertid å snu kampen, mye takket være en av mesterskapets største stjerner, Eusébio. Han scoret fire mål i kampen, og med Augustos mål i det 78. minuttet vant Portugal 5-3.
I de to øvrige kvartfinalene vant Sovjetunionen 2-1 over Ungarn, mens Geoff Hurst scoret kampens eneste og avgjørende mål for England mot Argentina.
Begge semifinalene endte 2-1: Franz Beckenbauer scoret vinnermålet for Vest-Tyskland i kampen mot Sovjetunionen, mens Bobby Charlton scoret begge målene i Englands seier over Portugal.
[rediger] Første runde
[rediger] Kvartfinalene
[rediger] Semifinalene
[rediger] Bronsefinalen
Finalen ble spilt på Wembley i London og ble sett av 97 000 tilskuere.
Etter 12 minutter hadde Helmut Haller sendt Vest-Tyskland i ledelsen, men Geoff Hurst utlignet fire minutter senere. Martin Peters gav England ledelsen i det 78. minutt, og det virket som om England skulle bli verdensmestre på hjemmebane da dommeren blåste for frispark til Vest-Tyskland. Ballen ble sendt mot målet, og Wolfgang Weber greidde å pirke den over målstreken.
Stillingen var 2-2 etter ordinær tid, og det måtte spilles ekstraomganger. I det 98. minutt tegnet Hurst seg på scoringslisten igjen, da skuddet hans traff tverrliggeren og spratt ned på mållinjen. Ballen ble dømt i mål, en omdiskutert avgjørelse. I det 120. minutt, samtidig som publikum var i ferd med å løpe inn på banen for å feire seieren sammen med laget, scoret Hurst sitt tredje mål. Geoff Hurst er den eneste spilleren som har scoret tre mål i en VM-finale.
England ble overrakt Jules Rimet-pokalen fra Dronning Elizabeth og kunne feires som verdensmestre.
.svg/22px-Flag_of_Uruguay_(bordered).svg.png){kind=small}
.svg/22px-Flag_of_Bulgaria_(1946-1967).svg.png){kind=small}
Eusébio
Helmut Haller
Geoff Hurst.png/22px-Flag_of_Hungary_(1957-1989).png){kind=small}
Ferenc Bene
Valery Porkujan
Luis Artime
