Vampyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

«Vampyr» har flere betydninger.

Vampyren er en mytologisk skikkelse som går igjen i mange kulturer. Den blir ofte beskrevet som menneskeliknende, men med kritthvit hud, svart hår og svarte kapper/kjoler/dresser e.l. Den har flere navn, deriblant Nosferatu (Nos: lat. "Natt-" Eratu: "Vesen, skapning.), vandød og blodsuger. De mest kjente vampyrene i dag, er vampyrene som er hentet fra sentral-europeisk folketro. De var levende døde som sto opp om natten for å drikke blod av de levende og kunne også besette mennesker til å bli deres tjenere ved behov. Et menneske som ble bitt av en vampyr, ble selv en vampyr. De holdt til på kirkegårder, i gamle slott, herskapshus, osv og kom fram kun om natten. Vampyrer drepes med bl.a. at hodet blir avskåret av skarpt sølv, trestaker og dagslys. Vampyrer avskyr hvitløk, velsignede gjenstander og objekter som f. eks. et kors fra en kirke.

Innhold 1 Definisjon og «sannheten» bak mytene 2 De eldste vampyrmytene 2.1 Vampyrer i Amerika 2.2 Vampyrer i Australia 2.3 Vampyrer i Asia 2.4 Vampyrer i Afrika 2.5 Vampyrer i Norden og Vest-Europa 2.6 Vampyrer i Øst-Europa 2.7 Vampyr i gamle testamentet 3 De nyere vampyrmytene 4 Kjente bøker om vampyrer 5 Kjente filmer med vampyrer 6 Lenker

[rediger] Definisjon og «sannheten» bak mytene

En vampyr defineres som "levende død" som tidligere har vært menneske. Vampyrer kan skifte skikkelse. Noen av de vanligste skikkelsene er: ulv, flaggermus, tåke. De trenger blod for «livets» og nytelsens skyld. Ordet vampyrisme er også et begrep som blant annet blir brukt om en bestemt seksuell nytelse hvor man opphisset biter og slikker hverandre. Å lage sugemerke på hverandre regnes som vampyrisme. Begrepet brukes også om forføreriske og vakre menn/kvinner som "fanger" kvinner/menn for å ruinere dem fysisk (økonomisk) og psykisk.

Det finnes en bestemt flaggermusart (Vampyrflaggermus) i Sør-Amerika som lever som vampyrene i mytene (kanskje opphavet til mytene). Om dagen sover de i huler og om natten jakter de etter blod fra pattedyr. Imidlertid dør ikke ofrene av dette, selv om det har vært rapportert dødsfall av kyr som har vært utsatt for altfor mange bitt i løpet av en natt, men dette er svært uvanlig.

[rediger] De eldste vampyrmytene

[rediger] Vampyrer i Amerika

De eldste mytene stammer antakelig fra Amerika. Hos aztekerne hadde de en slags hekse-vampyr kalt Civatateo og som tjente måneguden. En civatateo ble framstilt som en mager kritthvit kvinne som hadde barn som sin favorittofre. Det fantes også en annen type vampyr kalt Ciuateteo/Ciuapipilitin og denne ble kjent igjen på grunn av dens nakne, kjøttløse hode. I Surinam i Sør-Amerika fantes det en vampyr, Azeman. Denne bevegde seg fritt om dagen som kvinne, og om natten forandret den seg til flaggermus. Azeman-vampyren angrep sovende mennesker. I Brasil fantes Jaracacas som så ut som en slange og hyponotiserte ammende kvinner og diet blod fra deres bryster. Den merkeligste av alle vampyrene i Amerika (kanskje også i verden) var en «vampyrart» som sugde blod av sine ofres ører ved hjelp av sin egen nese.

[rediger] Vampyrer i Australia

Hos de australske aboriginernes folketro, finner man Talamaur-vampyren. Den fremkalte tjenere fra åndeverdenen for å lokke ofrene til seg, men den kunne også suge til seg livskraften fra menneskenes sjeler på lang avstand ved å stå på deres graver.

[rediger] Vampyrer i Asia

I India hadde man mange ulike typer vampyrer. Der i blant Vetala-vampyren (som alltid var en kvinne som jaktet på sovende kvinner), Hahn-Saburo (som alltid var en mann som jaktet på menn han fant ved hjelp av sine hunder) og Hant-Pare (som kunne være både menn og kvinne, men var uten hoggtenner. Hant-Pare var avhengig av sovende mennesker med åpne sår). Men den mest kjente vampyren i India, finner man i historien om Kong Vikram og vampyren Baital.

Andre steder i Asia finner man også vampyrer. I Kina finner man vampyren Kiang-Tsi som hadde lange klør og hvitt hår. Hvis den ikke fikk blod i løpet av èn dag, måtte han hoppe for at han ikke skulle bli stiv. I Japan fantes det en vampyr som skilte seg ut fra de andre, Kasha. Istedetfor å drikke blod av levende mennesker, drakk den blod fra døde mennesker. På Filippinene fantes det flere ulike typer vampyrer. Den eldste er Danagene, og også en annen rase. Da menneskene kom dit, kunne begge rasene levde side om side uten konflikter. En dag skar et menneske seg på fingeren og en danag sugde på den for å lindre smerten. Dermed fikk den smaken på menneskeblod. Også i Malaysia finner man vampyrer, der i blant Bajangen (som var dødfødte barn som beveget seg mest i form av en katt. Kunne fanges med magi og måtte mates med egg for å stille hungeren), Pelesit (onde ånder som gikk inn i mennesker og ga dem tørst etter menneskeblod) og Penanggalanen (en flygende vampyr med hode og hals som tilhørte en kvinne, resten av kroppen var ødelagt).

[rediger] Vampyrer i Afrika

I Afrika opptrer vampyrene mer som demoner. I Ghana, Elfenbenskysten og Togo fantes det en demon ved navn Asanbosam i den dype jungelen. Den så ut som et menneske, men den hadde tenner av jern og kroker på føtter som den kunne bruke for å henge opp ned i et tre og gripe tak i ofrene som vandret i jungelen. En annen demon var Adze, som vanligvis så ut som en fugl og ble til menneske når den ble fanget. Demonen likte best å spise vakre barn. På Madagaskar fantes det en blodtørstig demon kalt Ramanda. Denne demon-vampyren kunne like gjerne spise avklippede tånegler som blod.

[rediger] Vampyrer i Norden og Vest-Europa

I Norden, Canada og i sørslaviske området fantes en vampyr som ble kalt for Mara/Mare/Mora. Denne vampyren sugde blod fra de menneskene den var forelsket og kom alltid tilbake til sine ofre. Vampyren så ut som en vakker kvinne og hadde sex med sovende menn. Hun satte seg på mannens bryst og ga sine menn mareritt (mareritt kommer av serbiske ordet nocna mora og betyr nattlige Mora). I Norge kalles hun Mare, hun setter seg på begge kjønns bryst i timesvis, mens man føler at man er i våken tilstand har vanskelig for å puste. Man klarer heller ikke bevege seg. Det fantes annen vampyr i Norden og om han står det skrevet om i det danske verket Gesta Danorum av Saxo Grammaticus. Vampyren var opprinnelig en dansk trollmann som kalte seg Mid-Odin og utfordret guden Odin fordi han trodde han var like mektig som ham. Odin beseiret imidlertid Mid-Odin. Men sistnevnte dukket opp igjen etter døden, denne gangen i form av den grusomme vampyren som drepte hele familier ved å drikke deres blod. Til slutt løste man problemet ved å grave ham opp, hugge av ham hodet og deretter tre en stake gjennom hjertet hans. I Skåne i Sverige (også mange andre steder i Norden) går en historie om en sjømann som var den eneste som overlevde da skipet sank. Han døde litt senere, men dukket opp igjen som vampyr. Denne vampyren så ut som en sjømann med fillete klær.

I Skottland fantes den en slags vannalv som så ut som halvt geit og halvt kvinne. Kvinneformen var vakker. Hun sugde blod fra menn som gikk vill i skogen, men hun kunne også føre hjem barn som gikk seg vill i skogen. På Isle of Man og Irland var det en vampyr som het Leanan-Sidhe som ga utrolige poetiske talenter hvis man ga litt blod til henne. Den mest vanlige vampyren i Irland var Dearg-due, som betyr den røde blodsugeren. Letteste måten å bli kvitt vampyren var å åpne graven dens og plassere noen tunge steiner over den. I Tyskland fantes vampyren Neuntoter som spredde pest. I Nord-Europa fantes det en vampyr kalt Nachezeher som ikke trengte å forlate graven sin. Ved å tygge på sitt eget lik klede, kunne han suge ut livskraften fra sine levende slektninger.

I det gamle Hellas fantes det en vesen som het Strigoe eller Lamia. Hun var en uhyre som spiste barn og drakk deres blod. I sagaen om Lamia, var hun elskerinnen til den store guden Zevs. Hera likte ikke dette og gjorde henne gal og fikk henne til å drepe sine egne barn. Hera dømte henne til å leve om natten og drikke blod fra barn. I gresk mytologi fortelles det om Empusas, som var onde ånder som tilhørte heksegudinnen Hecate. For å livnære seg, tok hun form av vakre kvinner (spesielt fra Fønikia) og forførte unge menn for å drikke deres blod.

[rediger] Vampyrer i Øst-Europa

Vampyrene fra Øst-Europa blir ofte kalt for de ekte vampyrene og de var ofte knyttet opp mot kristendommen. I Romania hadde man to vampyrer, Stigoii og Moroii, som var uektefødte barn som ble født av foreldre som også var uektefødte. Disse vampyrene kunne være både mann (som var skallet) og kvinne (som hadde et rødt ansikt). I likhet med andre vampyrer elsket de blod og ville orgier, men skilte seg ut ved at Moroii var en levende vampyr mens Stigoii var en vanlig «død» vampyr. Når Moroii vampyren døde, ble den Stigoii. Nosferatu er den mest kjente av disse vampyrene.

I Romania, Serbia og Bulgaria finnes det i historier om Judas barn (alle var merkelig nok vampyrer) som var svært mektige og var like rødhårete som sin far Judas. De var kjent for å sette merket XXX på ofrene sine, som var satans merke og symboliserte de 30 sølvpengene som Judas fikk for å forråde Jesus. I Bulgaria fantes det også en vampyr-rase kalt Vepir. Vepir hadde ikke skjelett. Derfor var deres kjøtt mykt og kjentes ut som svamp. I Russland finnes det en vampyr, Vurdalak, som var kjent for sitt purpurfargede ansikt og var som regel kvinner som man trodde ble til ved svart magi. I Moldova var det en vampyr, Zmeu, kjent for å opptre som en vakker kvinne. Men når hun trengte seg inn i huset ble hun til en grønn flamme. I Polen fantes det en vampyr, Upierzycka, som hadde en lang sverdlignende tunge som den brukte for å nå offerets blodårer. Dessuten hadde han kun et nesebor. I Albania fantes det en «ufarlig» vampyr, Lugat, som kun trengte noen få dråper blod fra sine ofre.

I slavisk mytologi finner man historie om Upir, som var kjent for å være dagslysvampyr. Dette var mennesker som gjorde onde handlinger og som så ble omskapt til vampyr mens de fremdeles levde. Hvis noen ble mistenkt for å være en Upir, ble han/hun drept på stedet med en stake gjennom hjertet. I slavisk mytologi finnes det også en historie om Dhampieren. Disse var halv-vampyrer, og var skapt av at en Upir og et menneske formerte seg. Disse halv-vampyrene drakk ikke blod, men var like sterke som sine bloddrikkende slektninger.

[rediger] Vampyr i gamle testamentet

I det gamle testamentet i bibelen kan man lese hvordan Gud skapte det første mennesket, Adam. Deretter skapte Gud Eva, som ble Adams hustru. Men få vet at det i de aller eldste jødiske skriftene av gamle testamentet fortelles om Adams første hustru Lillith. Hun ble laget av leire, akkurat som Adam. Da det viste seg at hun var like viljesterk og selvstendig som Adam og at han kunne ikke bestemme over henne (den første feministen), ble Adam sint og klaget sin nød til Gud. Gud tok derfor et av Adams ribbein og skapte Eva. Lillith ble kastet ut av Edens hage og sverget hevn over alle menneskene. Hun fikk barn med demoner, og disse barna ble til vampyrer, varulver, hekser og andre uhyrer. Etterhvert begynte hun selv å drikke blod av menn. I starten var hun en vakker dame, men ble gradvis til en monster med klør og hoggtenner. For å beskytte sitt hus og sin familie mot Lillith, kunne man skrive på døra: Adam og Eva er velkommen her, men ikke dronning Lillith.

[rediger] De nyere vampyrmytene

Det er først i den senere tid at mennesker har trodd på vampyrer sovende i kister. Siden det kun er et par hundre år siden det ble vanlig å begrave mennesker i kister var det vanligere at vampyrer sov i vanlige senger. Vampyrene holder til i krypter eller huler, men i senere tid har de holdt til i slott og borger. Bram Stokers Dracula lever i et stort slott i Transilvania og har det ganske bekvemmelig, mens andre sover i gravene sine. Dette bildet ble dannet av litterær bøkene og filmene.

[rediger] Kjente bøker om vampyrer

• Saxo Grammaticus
• The Vampyre av John Polidori
• Varney the Vampire av James Malcolm Rymers
• Carmilla av Sheridan Le Fanus
• Dracula av Bram Stoker
• En vampyrs bekjennelser av Anne Rice
• Historikeren av Elizabeth Kostova
• Evighetens kyss av Stephenie Meyer
• Sagaen om Darren Shan av Darren Shan

[rediger] Kjente filmer med vampyrer

• F.W. Murnau: Nosferatu - Eine Symhonie des Grauens (1927), Max Schreck som Graf Orlok.
• Terence Fisher: Horror of Dracula (1958), Christopher Lee som Grev Dracula.
• Francis Ford Coppola: Bram Stoker's Dracula (1992), Gary Oldman som Grev Dracula.
• Stephen Norrington: Blade (1998), Wesley Snipes som Blade.

[rediger] Lenker

• Det blodsugende lik, eller: Vampyrens historie, fortalt baklengs - Artikkel fra forskning.no
• Roman Polanski-Jim Steinman-Michael Kunze: "Dance of the Vampires" musical Hungary, 2007 (English, Deutsch)