ebooksgratis.com

See also ebooksgratis.com: no banners, no cookies, totally FREE.

CLASSICISTRANIERI HOME PAGE - YOUTUBE CHANNEL
Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions
Unix - Wikipedia

Unix

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Screenshot av et nyere UNIX-system
Screenshot av et nyere UNIX-system

UNIX® (kjent som Unix) er et tverrplattform-operativsystem for datamaskiner. Unix var en videreføring av prosjektet som ble kalt Multics. Arbeidet med Multics mislyktes, men ble overtatt av ansatte ved AT&T Bell Labs hvor det ble til UNIX. De mest kjente blant dem er Ken Thompson, Dennis Ritchie og Douglas McIlroy.

Før UNIX hadde operativsystemene vært tunge og uoversiktlige, der programmer ofte var programmert til å utføre mange forskjellige oppgaver samtidig. Når strukturen i UNIX-systemet ble laget baserte man seg heller på små programmer som bare utførte en oppgave av gangen. Når maskinen skulle gjøre store tunge oppgaver baserte man seg heller på å kjøre informasjonen fra program til program gjennom pipes.

Under arbeidet med UNIX fikk man også bruk for et lett, enkelt, maskinuavhengig, men kraftig programmeringsspråk for å kunne flytte programmer fra maskin til maskin. På den tiden måtte nemlig et program skrives på nytt for hver nye type maskin, noe som var meget upraktisk. Det var starten på programmeringsspråket C.

En viktig del av UNIX er også det såkalte skallet som er et program som fortolker kommandoer brukeren skriver inn på et tekstvindu på skjermen. Skallet har vært og er fremdeles det viktigste grensesnittet mellom bruker og operativsystem. Gjennom skallet kan brukeren administrere filer, få oversikt over systemressurser, starte opp andre programmer og så videre. I stedet for å skrive kommandoene interaktivt på tekstvinduet, kan brukeren også lage en tekstfil med nøyaktig de samme kommandoene. Tekstfilen kan deretter kjøres som et vanlig program. Dette forenkler bruken av et UNIX-system vesentlig, idet arbeidsoppgaver som stadig må gjentas kan programmeres og tas vare på i en slik fil.

Flere operativsystemer har basert seg på eller hentet inspirasjon fra Unix, deriblant Linux, Minix, FreeBSD, NetBSD, plan9 og Mac OS X.

I dag er restene av det som en gang var det offisielle Unix spredt rundt omkring, noe som har ført til flere kontroverser. AT&T solgte Unix til Novell i 1993, som senere bestemte seg for bare å beholde kildekoden og selge varemerket Unix og Single Unix Specification til The Open Group. Single Unix Specification, som i dag er i sin tredje utgave (Unix 03), er en spesifikasjon som sier hvilke krav som stilles til et operativsystem for at det skal kunne kalles Unix. Ingen av de to mest brukte Unix-lignende operativsystemene i dag, Linux og *BSD, er sertifisert under denne standarden, selv om det ikke skal mye til for å få til dette.

[rediger] Se også


aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -